Om å kalle en spade for en spade

I forrige uke stormet det igjen rundt Sylvi Listhaug da hun kategoriserte mennesker som forgriper seg på barn som monstre. ”Jeg kaller en spade for en spade”, svarte hun på kritikken, og sier med det at hun kaller ting ved dets rette navn.

I et samfunnsperspektiv er det å kalle mennesker som forgriper seg på barn for monstre problematisk av tre grunner, skriver Siri Søftestad. For det første kan det være vanskelig for overgrepsofrene å kjenne igjen overgriperen i beskrivelsen (overgrep skjer i ulikt omfang i ulike relasjoner, også i relasjoner som i utgangspunktet er kjærlige). For det andre blir det vanskelig for samfunnet og kjenne igjen overgripere hvis man tror at overgripere alltid oppfører seg monstrøst og ser ut som monstre (de gjør ikke det, de tilhører alle kjønn, aldre og samfunnslag). Det kan føre til at vi i mindre grad tror på hva barn forteller. For det tredje er noen overgripere barn.

Listhaugs og Søftestads argumentasjon er bemerkelsesverdig forskjellige. Søftestad appellerer til fornuften vår når hun skriver at et menneske som forgriper seg mot barn faktisk ikke er et monster, og belegger påstanden både i det vi vet om hvem som faktisk er overgripere og overgrepsutsattes ofte komplekse følelser overfor overgrepspersonen. Dette er logos-argumentasjon.

Listhaug, på sin side, argumenterer med det vi retorikken kaller et innholdsmessig topos. Uttrykket ”å kalle en spade for en spade” er nærmest som et ordtak å regne. Vi kan kalle det en kulturell locus communes – et uttrykk for en holdning i tidsånden om at språket vårt har blitt så politisk korrekt og så elitistisk at det tildekker virkeligheten. Når Listhaug hevder at hun ”kaller en spade for en spade”, driver hun både med patos-appell og etos-appell. På den ene siden appellerer hun til vår følelse av det monstrøse i å forgripe seg på barn – og overfører monstrøsiteten til menneskene ved å kalle dem monstre (patos-appell). På den andre siden appellerer hun til vårt inntrykk av henne selv som personen som ved sin ærlighet evner ”å sette skapet på plass”  (ikke så langt unna etosen en viss president over dammen etterstreber). Det hun derimot ikke gjør, er å argumentere for at mennesker som forgriper seg på barn faktisk er monstre.

Please follow and like us:

VI LÅNER UT VÅR FLINKE HEGE!

Fram til sommeren er den dyktige kollegaen vår, Hege, på utlån til NAV. Med den unike kompetansen sin skal hun bidra til å heve klarspråkarbeidet der. Selv om det blir litt mindre liv og latter på kontoret, er vi veldig stolte av det viktige arbeidet Hege skal gjøre framover.

Lykke til – NAV er skikkelig heldig!

Please follow and like us:
,

Hvordan står det til med ditt digitale håndtrykk?

Tenk deg at du er i et selskap eller på en messe og skal presentere deg selv eller virksomheten din. Du er bevisst på kroppsholdningen, håndtrykket og ikke minst språket og ønsker å gjøre et godt inntrykk på de du møter. Vi er ofte bevisst på språket vårt i sosiale  sammenhenger når målet er gjøre et godt inntrykk på samtalepartneren, bygge gode relasjoner og kanskje få henne til å kjøpe idéen, produktene eller tjenestene våre. Men, hvordan står det egentlig til med vår digitale kroppsholdning og håndtrykk?

I vår digitale hverdag foregår det meste av kommunikasjonen med det offentlige, organisasjoner og bedrifter gjennom tekster i ulike kanaler. Det er gjennom tekster at folk og institusjon møtes, og det er gjennom tekstene at du virkelig har muligheten til bygge gode og langsiktige relasjoner. Gode tekster er tekster som overbeviser, skaper tillit og får oss til å engasjere oss eller kjøpe et produkt. Et slapt digitalt håndtrykk gir like dårlig inntrykk som et slapt fysisk håndtrykk i en sosial setting. Så derfor:

  • Sett mottaker i sentrum – hvem skriver du til?
  • Analyser mottakers behov – er det samsvar mellom det du forteller og mottakerens behov?
  • Hvilket inntrykk etterlater teksten av deg? Sørg for at teksten gjenspeiler det du eller bedriften ønsker å være, og at verdier og visjon gjennomsyrer teksten. Slik framstår kommunikasjonen mer enhetlig og konsistent – og mer overbevisende!
Please follow and like us:

MED ØNSKER OM EN GOD JUL, OG RETORISK DANNELSE!

Logos viser til tanke og tale, og er det som kjennetegner mennesket og det som hever mennesket opp over dyrestadiet. Vi avslutter vår retoriske julekalender med pomp og prakt og et sitat fra Isokrates, en av de mest innflytelsesrike retorikerne i antikken. I en tale til ungdommer kommer han med følgende råd:

”Hvis du elsker kunnskap, vil du bli rik på kunnskap. Det du har lært må du øve på så det sitter trygt; det du ikke har lært må du prøve å tilegne deg. For det å høre en nyttig tanke og ikke feste seg over den, er like ille som å få et tilbud om en fin vennegave og ikke ta den imot. Bruk den fritiden livet unner deg til å utvikle et godt øre for logoi. Det å ha hørt mye klokt, er bedre enn å ha tjent mange penger. For rikdom kan fort gå tapt, mens det andre holder seg alltid. Visdommen er det eneste av alt vi eier som er udødelig.”

Vi ønsker alle våre følgere en riktig god jul, og fortsatt retorisk dannelse!

 

 

 

Please follow and like us:

MED KUNNSKAP OM SAKEN OG EVNEN TIL Å LYTTE, VINNER DU DISKUSJONEN! 

Retorikk handler ikke bare om å snakke, du må også lytte. Det kan være fristende å bruke motpartens taletid på planlegge motargumenter, men da ender det fort med at dere snakker forbi hverandre. Når vi lytter til motpartens argumenter kan vi ta utgangspunkt i disse når vi presenterer våre egne. På denne måten får vi også mer kunnskap om saken, og den med mest kunnskap er som regel den som vinner diskusjonen. 

RETORISK BATTLE FOR HELE FAMILIEN
Finn en sak eller et tema du er engasjert i, eller vil lære mer om, og som det strides om innad i familien eller i vennegjengen. Kanskje er det formueskatten dere vil til livs, eller hvordan vi bør skattlegge multinasjonale selskaper. Eller kanskje dere ønsker å argumentere for eller i mot oljeboring i Lofoten. Gi dere litt tid til å undersøke og sette dere inn i emnet.

Etter å ha satt dere inn i saken på hver deres kant så er dere klare for å møtes til duell. Dere får fem minutter hver til å presentere og argumentere for deres ulike synspunkter. Aller morsomst blir det dersom dere får venner og familie til å være publikum og kåre en vinner.

Kunnskap er makt – god battle!

 

 

Please follow and like us:

TRUSLER OG OVERTALELSE VS. OVERBEVISNING

Det er forskjell på å overtale noen til å skifte standpunkt og det å overbevise. Når vi overbeviser noen om noe er det fordi argumentene våre beviser noe for motparten som videre får han eller henne til å skifte standpunkt. Når vi overtaler noen får vi dem til å skifte standpunkt uten å appellere til fornuften, men til følelsene. Da skifter de ikke standpunkt på grunn av en indre overbevisning, men kanskje heller av ytre faktorer.

Sjelden ser vi så eksplisitte forsøk på overtalelse som vi har gjort denne uken. Donald Trump anerkjente tidligere denne måneden Jerusalem som Israels hovedstad. I går kveld skulle FNs hovedforsamling stemme over forslaget om å flytte USAs ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem. Dagen før avstemningen uttalte Trump at ”de tar hundrevis av millioner dollar og til og med milliarder av dollar, og så stemmer de mot oss. Vel, vi holder øye med stemmegivningen. La dem stemme mot oss. Vi kommer til å spare mye. Vi bryr oss ikke.”

Trump truer altså FNs medlemsland med at de må gjøre som han sier, hvis ikke vil det få økonomiske konsekvenser. Han spiller aktivt på frykt. De rasjonelle argumentene er fraværende. Denne taktikken fungerte ikke, og et overveldende flertall stemte mot USA i denne saken. Heldigvis.

https://www.aftenposten.no/verden/i/7lK2W3/USA-gikk-pa-massivt-nederlag-i-FNs-generalforsamling

Please follow and like us:

APTUM – DET PASSENDE

Hva er det passende å si? Det høres kanskje gammeldags ut, men vi kommer likevel ikke unna det passende og det høvelige når vi snakker om overbevisende språk.

Å treffe aptum er en balanseøvelse. Vi må ta hensyn til hva vi snakker om, hvem vi snakker med, hvor mye tid vi har til rådighet, hvilket publikum vi snakker til og hva vi skal oppnå sammen – vi må se an hele situasjonen.

I hverdagen kan vi kodene så godt at vi stort sett ikke merker at de språklige valgene vi har tatt fungerer. Ofte er det når vi bommer på aptum at vi merker det best. Og her kan Siv Jensens berømte “Morna Jens”, statuere et eksempel.

Noe av det mest fascinerende er likevel at det å bryte kodene på riktig måte (og på riktig tidspunkt) kan bidra til at du treffer ekstra godt. Det å være politisk ukorrekt kan for eksempel gjøre deg ekstra overbevisende, hvis “det er på sin plass”.

 

Please follow and like us:

BRUK HUMOR OG SELVIRONI FOR Å AVVÆPNE MOTSTANDEREN!

Humor kan løse opp stemningen i hvilken som helst opphetet diskusjon. Med humor, og spesielt selvironi, kan vi gjøre oss selv og argumentene våre mer spiselig for motstanderen. Når vi bruker ironi kan vi vise at vi er så trygge på vår sak at vi kan tillate oss å bruke motstanderens språk uten at vi risikerer å bli misforstått. Humor vekker engasjement i publikum og er derfor en viktig patos-appell, men brukt riktig kan det også styrke vårt etos.

I norsk politikk er Knut Arild Hareide kjent for å bruke en god dose humor og selvironi i debatter. Som partileder for et kristenkonservativt parti har nok det bidratt til at partiet framstår som mindre konservativt, iallfall i partileder-duellen som du kan se under 

https://www.nrk.no/norge/siv-jensen-fikk-latterkrampe-av-hareides-kommentar-1.12504298

Please follow and like us:

GI BUDSKAPET SLAGKRAFT MED TROPER OG FIGURER!

Språklig utsmykning har alltid hatt en stor plass i retorikken. Et estetisk godt språk er med på å styrke tekstens evne til å overbevise. I retorikken bruker vi troper der vi bytter ut ord med noe som ligner. Metaforen er den mest kjente, og kanskje også den viktigste. Figurer bruker vi når omformer flere ord eller hele setninger.

Per Fugelli var fram til sin død aktiv i samfunnsdebatten, og en mester i å uttrykke seg gjennom bruken av metaforer. Sitater som ”Vern om flokken din” og ”Kroppen er et klassesamfunn. Her er aristokratiske og proletære organer. Ryggen er simpel. Hjertet er adelig”, er bare noen eksempler på hvordan han tar i bruk disse. 

Når vi bruker metaforer gir vi publikum mulighet til å visualisere det vi snakker om, og dermed blir budskapet mer slagkraftig.

 

Please follow and like us:

HVORDAN PRESENTERE ARGUMENTENE?

Du trenger ikke finne opp kruttet hver gang du du lurer på hvordan du skal presentere et argument for å få fram poenget ditt. Aristoteles har nemlig gjort det for deg – for 2500 år siden. I toposlæren beskriver han en rekke mulige argumentasjonsstrukturer, altså mulige måter å presentere saken din på. Dette kan for eksempel være å uttrykke motsetninger, gode og dårlige følger av samme ting, årsak/virkning og konsekvenser, for å nevne noen.

La oss si at vi skal argumentere for å ta med oss matpakke på jobb. Da er det selvfølgelig viktig å trekke fram alt det positive. Hvor kan vi så trekke positive argumenter fra? Vi kan for eksempel si noe om økonomi, og hevde at matpakker er billigere enn å kjøpe mat i kantina. Kanskje kan vi også si noe om tradisjon. Vi kan si at det er tidsbesparende å ikke bruke lunsjpausen på å kjøpe mat. Vi kan nok si at vi har mer kontroll på hva vi får i oss, og at vi blir mindre utsatt for alle fristelsene når vi utsultet står i betalingskø og stirrer på sjokoladene. Kanskje kan vi også si at det er mer miljøvennlig, fordi vi bruker mat vi allerede har hjemme og ikke benytter oss av et storkjøkken som ender med å kaste masse overflødig mat. Kanskje kan vi snakke om mattrygghet.

Sannsynligvis velger vi ikke å snakke om alt dette, og kanskje finner vi andre glimrende argumenter som passer. Alle disse mulighetene kalles topos. Både når vi forbereder oss til en debatt eller en diskskusjon, og når vi forfatter en tekst, kan det lønne seg å gå på toposjakt. På den måten får vi en oversikt over hva vi kan si, og kan dermed ta et informert valg om hva vi velger å si.

 

Please follow and like us: