Retorikkbyrået i Universitas!

I dagens Universitas kan du lese mer om oss som har tatt steget fra Blindern til gründerlivet. Vi synes det er veldig stas å dele våre erfaringer med de dyktige folka i Startuplab og Angst Bar. Les hele artikkelen på Universitas sine nettsider: http://universitas.no/kultur/63569/angst-grunderens-rad-ikke-ta-imot-rad-pa-vors

Please follow and like us:

Når våre språklige konkurranser blir farlige

Etter vårt syn, er det ikke språksystemet i seg selv som er mest spennende. Vi er opptatt av hvordan språket brukes av mennesker, og hva det brukes til. Språket er det eneste verktøyet vi har til å forsøke å se verden på samme måte som andre, og til å få folk til å se verden på samme måte som oss. Vi bruker språket til å krangle med, le med, forklare med og utforske med. Vi bruker språket til å stille spørsmål til verden og til oss selv, og vi bruker språket til å prøve å besvare disse spørsmålene.

Når vi bruker språket sosialt, er det ikke bare ordene som får betydning, men også formen. Valg av ord, tonefall og diskursmarkører definerer oss innenfor eller utenfor ulike fellesskap. Vi knytter mye av identiteten vår til språket vårt, og vi tolker andres identitet ut fra språket de bruker.

Språk er skapende

Det er gøy å jobbe med språk fordi språket er skapende. Vi skaper oss selv og andres inntrykk av oss gjennom hva vi velger å snakke om, på hvilken måte og på hvilke tidspunkt. Unger leker med dette hele tiden – etterhvert som de vokser, får nye venner, nye perspektiver, endrer barns språk seg radikalt. Noen ganger er det grenseløst irriterende – når de for eksempel i perioder utforsker spørsmålsformen og spør ”Hvorfor det?” uansett hva du sier. Andre ganger er det ustyrtelig morsomt – når de for eksempel i perioder finner på nye ord som ”ståbåt” (vann-scooter) og nye fraser som ”jobb koselig” (kos deg på jobben).

Fordi språket vårt er en så viktig del av identiteten vår, brukes det også kompetitivt. På den ene siden bruker vi språket til å vinne diskusjoner. Vi sabler ned motstanderens argumenter med hardtslående motargumenter. På den andre siden bruker vi språket til å fremstå som …. modigst eller best eller mest kreativ eller klokest eller morsomst eller mest gæren eller mest politisk korrekt eller minst politisk korrekt eller ærligst eller snillest eller …. vi kunne fortsatt. Problemet er når konkurransene vi deltar språklig i, blir farlige eller slemme eller lite konstruktive.

Problematiske konkurranser

Et aktuelt eksempel på problematiske språkkonkurranser, er Mannegruppa Ottars hets av Lan Marie Nguyen Berg (https://www.nrk.no/norge/miljopartiet-dei-grone-moter-facebook-om-netthets-1.13895196). Kommentarene er uttrykk for ubehagelige holdninger. Samtidig er det som om holdningene brer seg utover og blir mer ubehagelige etterhvert som de får leve sine liv i kommentarfeltene. Grensen flyttes i det kommentatorene kjemper om siste ord, dagens kommentar, d
en beste ”vitsen”.

Språket flytter horisonten vår

Et annet aktuelt eksempel er Aftenpostens grusomme reportasje om operasjon Dark Room i dagens A-Magasin (https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/l1zaQM/Dette-er-de-norske-nettovergriperne). Grensene flyttes i det overgriperne forsøker å overgå hverandres fantasier, og skaper med det rom og marked for de mest avskyelige handlinger.

De språklige konkurransene vi deltar i, skaper samfunnet vårt. De flytter horisonten vår – de lar oss se verden på en måte vi ikke har sett den før. Noen ganger skaper det stor kunst, effektiv politikk, innsikt og sylskarp journalistikk. Andre ganger får det oss til å glemme verden utenfor. Vi blir så opptatt av konkurransen at vi glemmer at vi skriver om ekte mennesker med ekte følelser og kropper og liv og rettigheter.

Please follow and like us: