LUKE 12. MEN ER DET RETORIKK?

Dette kinderegget av en tale leveres av Charlie Chaplin i slutten av Diktatoren. I seg selv er den en et skolebokeksempel på en deliberativ tale. Hvis du plukker opp en av de antikke retorikkhåndbøkene, kan du kjenne igjen både talens klassiske deler og en mengde retoriske troper og figurer. Det er nok patos-argumentasjon som er bærende i denne talen, og hvis man ser den på riktig tidspunkt med de riktige folka, skal du ikke se bort fra at det begynner å kile litt i tårekanalene.

Noe av det som gjør den minneverdig, er selvfølgelig konteksten. (SPOILERALERT). Diktatoren er nemlig ikke diktatoren, men den jødiske barbereren som har blitt forbyttet med diktatoren. Vi som publikum fryder oss når han leverer en tale som effektivt og rørende avvæpner hele det menneskefiendtlige prosjektet den ekte diktatoren har satt seg fore.

Men er det retorikk? Det er jo fiksjon. Det korte svaret er nei. Det litt lengre svaret er at talen kan analyseres retorisk, og derfor er retorisk interessant. Det lengste svaret er at talen ikke er retorikk i seg selv, men at filmen Diktatoren var en samfunnskommentar da den kom i 1940. Med et mer moderne retorisk blikk kan vi altså se selve filmen som en retorisk tekst. Her er det andre retoriske virkemidler som bærer budskapet – nemlig parodien. Ved latterliggjøring skal vi som publikum overbevises om det absurditeten i det som skjer i Tyskland og Italia.

I luke 12 får dere altså en tale som ikke er retorikk pakket inn i retorikk som ikke er en tale. Vel bekomme!https://www.youtube.com/watch?v=GU_rn1xzItk

Please follow and like us:

LUKE 11. COAL IS INDESTRUCTIBLE!

Donald Trump hater vindmøller. Hater dem. De dreper fugler. Mange fugler. De er drapsmaskiner. Og fuglene, de dreper vindmøllene. Det er en slagmark. Hvem kommer vel ikke i retorisk adventsstemning av dette?

Denne talen som Trump holdt i Montana, oppsummerer på mange måter kjennetegnene for hans talestil: et lite vokabular, korte setninger, enkle ord, gjentakelser og etterlikninger – nesten som et standup-show. Mange vil nok kanskje si at denne stilen ikke er en president verdig, men det er nettopp denne talestilen som har ført han dit han er i dag. Trump snakker ikke som en president, han snakker ikke som eliten, men som en mann av folket – uten filter – og dermed blir han av mange oppfattet som autentisk.

Vi kan ikke påstå at talens innpakning eller at innholdet er særlig vakkert, og vi kan vri oss i smerte av enkelheten og av generaliseringene, men Trump snakker ikke til oss. Han snakker til folka i Montana, til folka som jobber i kullindustrien og dermed legger han ingen fingre mellom. Han er seg selv, han forleder (tilsynelatende) ingen, han sier hva han mener og publikum – de elsker det!

Klikk på bildet under, og se videoen!

Please follow and like us:

LUKE 10. QUISLINGS KUPPFORSØK

Vidkun Quisling forsøkte seg på historiens første radiokupp 9. april 1940. Versjonen vi hører her, er faktisk versjon nummer to.

Talen er et mesterverk i sluhet. Quisling hadde ikke avtalt med regjeringsmedlemmene han ramser opp at de skulle sitte i regjering. Han hadde heller ikke avtalt med okkupasjonsmakten at han skulle få lov til å fungere som statsleder.

Bildet han tegner av en sterk norsk leder med kontroll i en kaotisk tid, er altså en fiksjon. Så lyktes han heller ikke i forsøket. Han fikk ikke regjeringsmakt før i 1942, og da under langt strengere tysk kontroll.

Please follow and like us:

LUKE 9. SURREALISMENS FAR

Det var aldri noen enkel sak å skille mellom Dali som kunstner og person. Etter seks måneder i isolasjon holder Dali denne korte talen for et samlet pressekorps. Hva annet kan man forvente av surrealismens far?

Please follow and like us:

LUKE 8. I HAVE HAD SEX WITH WOMEN ON THIS SHOW

De aller fleste vet hvem David Letterman er, men det er ikke sikkert at alle husker skandalen som rammet han i 2009. Foran fullsatt sal – og på TV – innrømmer David Letterman at han har vært utro med en rekke kvinner som jobber med showet hans.

“…I, in a very profound way, have let down the Tom Davises of the world…I’m here because if you were to look at God’s laws…But I guess where I’m trying to go with this is that there are moral absolutes…And so the bottom line is this: I have been unfaithful to my wife.”

Denne talen er et godt eksempel på krisekommunikasjon, slik det skal gjøres. Stå i det, innrøm det og legg deg flat. Det gjør ikke ugjerningen bedre, men det kan gjøre underverker for ettermælet ditt.

Please follow and like us:

LUKE 7. ER DET TYPISK NORSK Å VÆRE GOD?

Gro Harlem Brundtland 1989.
Foto: World Economic Forum 

«Det er typisk norsk å være god», sa Gro. Ganske utypisk norsk å si, egentlig. Og uttrykket har blitt vridd og vendt, hyllet og misforstått. Typisk norsk å være selvgod, sier noen. Skulle vi plutselig begynne å skryte sånn av oss selv? Janteloven er i alle fall norsk.

Da Gro Harlem Brundtland lanserte det nye slagordet om at det er typisk norsk å være god, var Norge på et litt annet sted enn vi er i dag. Jappetiden var over, med økonomisk krise og pessimismen var rådende. Men vi var på vei mot bedre tider. Oljefondet var etablert og norsk økonomi var på vei oppover. Det er viktig å se utsagnet i kontekst – KAIROS – og den retoriske situasjonen. Det som kan misforståes som norsk selvgodhet var i denne sammenhengen trøstende ord fra Landsmoderen om stolthet, i en tid der vi trengte det. Vi trengte optimisme og vi trengte et puff bak. Rent retorisk er det mulig at Gro traff på APTUM (det passelige eller høvelige) der og da, men det har blitt satt spørsmålstegn ved uttalelsen i ettertid. I ettertid er konteksten og forståelsen en helt annen. Dette er for øvrig et spørsmål som er stadig mer aktuelt ettersom vi lagrer mer og mer for ettertiden i både digitale og analoge former.

«Fotballjentene, håndballjentene, skigutta og Oslofilharmonikerne. De hevder seg i verdenstoppen. På samme måte skal vi vise at norsk næringsliv klarer seg internasjonalt. Trenger vi kanskje et nytt slagord? Det er typisk norsk å være god».

Hadde ordene kommet fra en amerikansk statsleder, hadde vel ingen reagert. Verken før eller siden.

Hør Gro Harlem Brundtlands nyttårstale fra 1992 her. 

Please follow and like us:

LUKE 6. VI HAR STRUKKET OSS LANGT

Vi var slettes ikke alene om å ane ugler i mosen etter Telenor-ledelsens pressekonferanse i forbindelse med Berit Svendsens avgang i september. Det er åpenbart noe som lugger når det er såpass stor avstand mellom måten konsernsjefen rosemaler forholdet til Svendsen på, og det som tyter og lekker ut til pressen. Det er rett og slett ikke troverdig.

Brekke og Wærsted bedyrer at de har strukket seg langt for å få Svendsen med seg videre, uten at vi helt tror på dem. Den rasjonelle argumentasjonen taler ikke til deres fordel, og i stedet for blir hele seansen et mislykket forsøk på å framstille seg som offer – en velkjent hersketeknikk. Styreleder Gunn Wærsted uttaler blant annet:

“Jeg synes det er svært synd og trist at Berit har valgt å takke nei til de tilbud hun har fått om nye roller i Telenor. Jeg oppfatter at konsernsjefen har strukket seg langt for å etterkomme hennes ønsker.”

Aller helst burde Telenor fortalt sannheten, eller så burde de i minste fått bedre hjelp til å framstå noenlunde troverdig.

(klippet under er ikke det mest interessante klippet i denne sammenhengen, men var det eneste vi kunne finne..)

 

 

 

 

 

Please follow and like us:

LUKE 5. I HAVE A DREAM

Martin Luther Kings ”I have a dream” er kanskje en av historiens mest ikoniske taler. Selve frasen ”I have a dream” hadde vært utgangspunktet for mange av pastor Kings prekener i årene før, og var således en kjent figur. På en måte er selve frasen en oppsummering av Kings måte å kjempe mot rasismen på: Han ville mane fram det gode heller enn å dvele ved det onde.

I sin samtid ble han utsatt for massiv kritikk både fra mer militante menneskerettighetsbevegelser og fra dem som var forkjempere for fortsatt segregering. Så ble også King brutalt henrettet. Ordene lever likevel videre, både som referanse til en pågående kamp og som ramme for nye kamper for rettferdighet og likestilling.

 

Please follow and like us:

LUKE 4. JEG ER FØRST OG FREMST ARTIST

Susanne Sundfør på By:larm 2006

Susanne Sundførs tale fra Spellemannsprisen i 2007 blir kanskje stående som den korteste og minst takkete takketalen i Spellemannsprisens historie.

Strengt tatt kvalifiserer den kanskje ikke som en tale, all den tid den kun består av en setning. Mediedekningen i ettertid var også sterk kritisk. Dagbladet skrev blant annet dette:

“Sur og forulempet mottok Susanne Sundfør Spellemannprisen for Årets kvinnelige artist. Det kledde henne dårlig – og sutringen var ufortjent mot musikkbransjen.”

Hvis vi imidlertid ser talen i kontekst, ser vi at den også er et svar på prisutdelernes småliggjørende introduksjon i forkant. Sundførs tale er kanskje ingen tradisjonell tale, men den er en talende takketale. Som motsvar fungerer den godt.

Please follow and like us:

LUKE 3. JEG ER VERDENS LYS, OG ORD ER IKKE BARE ORD

Foto: krf.no

I går tente vi ett lys for glede. Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede. Mens vi venter på å tenne lysene for lengsel, håp og fred, koser vi oss med den retoriske adventskalenderen der vi tar en titt på taler vi liker. Ikke alltid fordi vi nødvendigvis er enige med avsenderen, men fordi vi synes retorikken er god.

Et av høstens store politiske dramaer var KrFs veivalg. Et valg preget av både glede, lengsel, håp og fred da Knut Arild Hareidetente et lys for et utradisjonelt valg til KrF å være. Noen vil kanskje si han kastet en brannfakkel da han åpnet opp for et regjeringssamarbeid med venstresiden.

Det offentlige ordskiftet har endret seg med inntoget av sosiale medier. Det er en hårfin grense mellom ytringsfrihet og ytringsansvar. Hareides utspill førte til et vell av reaksjoner. Debatter, meningsutvekslinger og til slutt demonstrasjoner. Mye av valget dreide seg om en formulering i en lov. For ord er ikke bare ord. Hvordan du formulerer deg betyr noe.

For å si som Hareide sjøl: «Også her ser vi at de kreftene som splitter, har vokst seg sterkere, fått mer makt. Så sier noen: Det er bare ord. Bare retorikk. Bare sosiale medier. Men vi vet bedre. Vi vet at ord skaper handling. Vi vet at ord gjør noe med oss – med dem som settes i bås. Vi vet at ord endrer oss. Og at de endrer Norge».

Vi er så hjertens enige, Knut Arild. Og når du runder av på bibelsk vis med en avslutning som praktisk talt sier ”den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livsens lys”, er det ikke annet enn rørende.

 

 

Please follow and like us: