Veronica, Per, Kristin eller Lars. Hvem snakker sant? Hvordan skiller vi mellom løgner og sannheter? Hvem har den mest sannsynlige sannheten, og hva om sannheten er usannsynlig. Det er denne typen spørsmål som reiser seg i forensisk retorikk, altså når vi snakker om fortiden. Typiske eksempler på forensisk retorikk er forsvarstalen(e) – og høyst aktuell nå som siste episode av Gåten Orderud ruller over skjermene.

Det finnes ingen tekniske bevis som knytter de fire mistenkte til åstedet, derfor blir det ord mot ord. Fire historier skal veies opp mot hverandre for å vurdere hva som er mest sannsynlig, og ikke minst hvem som er den mest troverdige avsenderen. Fra et retorisk perspektiv er dette utrolig spennende. For retorikk handler ikke kun om hva vi velger å si, men i aller høyeste grad hvordan vi sier det. Sannheten blir dermed et filosofisk spørsmål, hvor den som snakker sant kan ende opp med svarteper fordi deres versjon framstår mindre sannsynlig, eller at de framstår mindre troverdig.

Både Veronica og Kristin fikk 21-års fengsel i første runde. I ankesaken ble dermed Kristins versjon av hva som skjedde oppfattet som mer troverdig, og hun endte opp med 16-års fengsel. Forsvaret til Kirkemo forteller at de trente mye på hvordan hun kunne framstå mer troverdig både i rettsalen hvor de jobbet aktivt med kroppsspråket og stemmen, men også  i pressen.

Kanskje er det Kirkemo som forteller sannheten, eller så ligger den gjemt i en mindre sannsynlig historie.

Please follow and like us:

Da Frances McDormand vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle i februar holdt hun en tale som fortjener en plass i adventskalenderen vår – mest av alt fordi den er et strålende eksempel på kairos, som handler om å gripe det riktige øyeblikket for så å si riktig ord til de rette folka.

Oscarutdelingen er en av de mest konservative og kanskje den minst politiske av denne typen prisutdelinger for filmbransjen. Samtidig er det her bransjens aller mektigste er tilstede, de som har makt til å endre historien. Etter en tid med en utallige metoo-avsløringer, historier og sympatier, kommer Frances med en oppfordring til konkret handling. Men først ber hun alle kvinnelige nominerte om å reise seg:

”Look around, ladies and gentlemen, because we alle have stories to tell and projects we need financed. Don´t talk to us about it at the parties tonight. Invite us into your office in a couple of days, or you can come to ours, whatever suits you best, and we´ll tell you all about them. I have two word to leave with you tonight, ladies and gentlemen: inclusion rider.”

Inclusion rider er en klausul som en skuespiller kan insistere på å ha med i kontrakten sin, og som krever at teamet som jobber på et filmprosjekt må møte en viss balanse mellom kjønn, minoriteter osv. Og hvem er vel ikke bedre til å ta dette anEsvaret enn de aller største stjernene?

Se hhele den fantastiske talen her!

 

Please follow and like us: