En ting er sikkert, Greta Tunbergs tale var helt fantastisk og proppfull av retoriske virkemidler som vi alle kan lære av.

1. REPETISJON
Anafor eller repetisjon er noe av det mest slående med talen. Kraftuttykket ”how dare you” gjentar hun fire ganger gjennom talen, og det er nettopp på grunn av denne retoriske figuren at hun blir sammenlignet med Martin Luther King og hans ”I have a dream”.

Anafor er et effektivt grep som gjør at vi husker talen lettere. Er det flere enn oss som har fått ”how dare you” på hjernen? Dessuten aktiverer det oss som publikum, vi blir mer lydhør, fordi repetisjonen gir oss forventninger om hva som kommer videre i talen.

2. FØLELSER, FAKTA OG TROVERDIGHET
En god tale har alle disse ingrediensene. Talen er helt klart patostung, hun er tydelig redd og sint noe som uttrykkes gjennom både språket og stemmen. Å spille på følelser er effektivt, men det er også viktig at disse underbygges med faktainformasjon. I talens midtre del presenterer Greta Thunberg tall fra klimaforskningen, hun framstår som kunnskapsrik samtidig som dette gir en forklaring på hvorfor hun er så opprørt.

Klarer Greta å formidle dette på en måte som er troverdig?

”This is all wrong. I shouldn´t be up here. I should be back in school on the other side of the ocean. Yet you all come to us young people for hope. How dare you!”

Trenger vi å si noe mer? Dette er kanskje talens absolutte høydepunkt. Dette handler ikke om henne selv, hun skulle gjerne vært dette ansvaret foruten. Vi tror på henne!

Og så har vi Trump da. Tro det eller ei, vi kan faktisk lære et par ting fra hans twitter- respons også.

”She seems like a very happy young girl looking forward to a bright and wonderful future. So nice to see.”

3 IRONI, SITUASJON OG TIMING
Ironi kan være et fiffig virkemiddel, og i dette tilfellet kunne dette vært en ganske morsom tweet hvis vi ser bort fra at han er verdens mektigste leder, og at Greta Thunberg er 16 år gammel jente. Men det kan vi altså ikke. Situasjon og timing har alt å si og her har presidenten “litt” å gå på.

Please follow and like us:

Det var musestille i universitetsbiblioteket en kjølig lørdagsmorgen i mai. Jeg tok en slurk av min varme Earl Grey te og bladde gjennom noen utvalgte artikler på nettet. Søkeordet var enkelt, nemlig «nordmenns engelskkunnskaper», men søkeresultatet viste lite tegn til konsistens. De motstridende svarene ga en underlig følelse av å kjøre en heftig berg og dalbane.

Her er overskriftene av noen av de artiklene som satte meg i dype tanker:

  • Nordmenn er gode i engelsk. Norge havner på fjerdeplass på rangeringen over de best engelsktalende landene i verden. – 9. november. 2017 ABC Nyheter ABC (WOW!)
  • Det er egentlig ikke typisk norsk å være god i engelsk. Nordmenn kan oppfattes som uhøflige og arrogante av de med engelsk som morsmål, selv om vi tror vi kan språket godt, skriver Stine Hulleberg Johansen, stipendiat ved Institutt ved litteratur, områdestudier og europeiske språk – 27. mai. 2018 kronikken publisert på forskning.no  FO (WHAT?)
  • Nordmenn blant de beste i verden på engelsk. Sett bort fra engelskspråklige land, er det kun tre land som slår Norge når det kommer til engelskferdigheter, viser en ny omfattende rapport. – 31. oktober 2018 Dagens Næringsliv DN  (YEAH!)
  • Ny undersøkelse viser at vi ikke er komfortable med engelsk på jobben. Kun halvparten av norske arbeidstagere mener de får gjort en like god jobb når de må kommunisere på engelsk på jobb. – 13. mars.2018 Aftenbladet AB (REALLY?)
  • Norske epost – direkte og nedlatende. Manglende kommunikasjonsferdigheter på engelsk bidrar til misforståelser, konflikter og dårlig samarbeid, skriver Annelise Ly, stipendiat ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon. – 30.november 2015 (oppdatert: 13. april 2016) kronikken publisert på Norges Handelshøyskole NHH Bulletin NHH (SERIOUS?)
  • Ser mye håpløs akademisk engelsk. «Jeg har sett flere tilfeller av forsknings-rapporter skrevet av nordmenn hvor arbeidet som har blir gjort har vært svært grundig, men forskningen ikke blir tatt seriøst fordi den ikke formidles på godt engelsk», sier Stewart Clark, forfatter og språkrådgiver, NTNU. 16. april. 2017 Kunnskapsavisen Khrono KH  (SPEECHLESS…)
  • Nå må du være god i engelsk for å få jobb i Norge, HR-sjefene i 40 prosent av norske bedrifter vil legge spesiell vekt på engelskkunnskaper i rekrutteringen fremover. Vi opplever det allerede som en utfordring å få nok kandidater som er gode nok i engelsk, sier kommunikasjonsdirektør i Evry, Geir Remman. – 5. mai. 2016 Dagbladet DB (LOST IN THOUGHTS…)


Men er vi gode eller ikke gode i engelsk?

Teen hadde blitt kald, jeg tok den siste slurken, satte koppen på pulten, og studerte disse artiklene i stillhet.

Funnene og argumentene ble lest og analysert. Sakte, men sikkert ble det dannet noen mønstrer.

  • Nordmenn er generelt gode i engelsk, og vi har sjelden problemer med å gjøre oss forstått når vi reiser på ferie i utlandet eller å holde en samtale på engelsk.
  • Undersøkelsene viser at nordmenn ikke klarer å skille mellom formell og uformell engelsk, og mangler kunnskap til å skrive engelsk på et profesjonelt nivå. «Norske arbeidstagere snakker relativt godt engelsk, men ikke nødvendigvis profesjonelt og ikke skriftlig. Og det er et problem», sier kommunikasjonsdirektør i Evry, Geir Remman til Finansavisen. Evry
  • Nordmenn har et relativt begrenset vokabular, og vi har en tendens til å overbruke enkle ord og uttrykk som «it’s very nice», «that’s interesting» i både skriftlige og muntlige kontekster. «Nordmenn flest er hjelpeløse i engelsk. Vi tror vi kan kommunisere med cirka 800 ord», sier Bernt Hagtvet, professor i statsvitenskap. DN
  • Skandinaver, og ikke minst nordmenn har et mer direkte skrivestil sammenlignet med briter og amerikanere, og som kan bli oppfattet som uhøflig, uprofesjonell eller arrogant.

Jeg har tenkt på disse problemstillingene, studert og analysert engelske artikler, stillingsannonser og innlegg som var publisert på nettsider og sosiale mediekanaler til norske firmaer, museer og organisasjoner. Jeg har samlet inn en stor mengde av tekstmateriale og utviklet et engelskkurs som skal hjelpe deg og din bedrift med å unngå de typiske språkfeilene når dere skriver tekster på engelsk. Kurset skal også hjelpe dere med å produsere innhold som er profesjonelt, kommuniserende og engasjerende.

Hva lærer du i dette kurset:

  • Kunnskap om forskjellene mellom formell og uformell engelsk og hvordan du kan produsere innhold som egner seg i en forretningskontekst.
  • Et større og mer avansert vokabular. Istedenfor å ta i bruk de enkle og overbrukte «very nice», «very interesting», «very important», vil du lære å bruke ord og uttrykk som er langt mer sofistikerte og effektive.
  • Kunnskap og teknikk om å bruke dempende språk i korrespondanse på engelsk slik at du unngår å bli oppfattet som for direkte eller arrogant. Et godt og passende språkbruk kan være inngangsnøkkel til en ny forretningsforbindelse, og det vil også hjelpe deg med å opprettholde et langvarig forhold med dine forretningspartner og kunder i utlandet.
  • Casestudies hvor vi analyserer engelske tekster publisert på nettsider og sosiale mediekanaler til norske bedrifter, museer og organisasjoner. Vi vil fokusere på feil ordvalg og grammatikk, ukorrekt setningsstruktur, forskjell mellom ordsammensetninger på engelsk og norsk, og problemer som oppstår under direkte oversettelse mellom norsk og engelsk.
  • Casestudies hvor vi studerer og analyserer artikler fra BBC, samt Instagram innlegg publisert på en rekke ledende britiske og amerikanske museer, nyhetsbyråer og organisasjoner. Du vil få en dypere innsikt i ordvalg, skrivestil, grammatikk og setningsstruktur i engelsk språk.  
  • English Grammar in Use. Praktiske og nyttige tips om engelsk grammatikk som kan løfte opp dine tekster til et høyere nivå.
  • En grundig gjennomgang av engelskord og uttrykk som kan skape forvirring for folk som ikke har engelsk som morsmål.
  • Relevante eksempler vil bli brukt til å illustrere grammatiske og setningsstrukturer i engelsk, samt forskjellene mellom engelsk og norsk gjennom hele kurset.

Kurset kan også skreddersys for å tilpasse ditt eller din bedrifts behov. Ta kontakt for mer info, så håper jeg vi kan ta en språkreise sammen!

Isabelle

Please follow and like us:

Det går mot lokalvalg og vi regner med det går en kule varmt over kjøkkenbordene i det ganske land. Er eiendomsskatten et onde, eller er den et gode? Skal vi bruke på penger på gratis mat i skolen, eller skal vi verne om den kjære matpakka? Er bompenger djevelens verk, eller er det en kjærkommen inntektskilde?

Uansett hvor du står så har vi tre triks som garantert vil hjelpe deg til å få meningsmotstanderen over på din side:


1.Ta utgangspunkt i motpartens argumenter

Å ha innsikt i saken skader aldri. Sett deg godt inn i argumentene til motparten, lytt og anerkjenn de gode poengene de måtte ha og de dere har til felles. Klarer du det, vekker du også tillit som er avgjørende for å få folk over på din side.  


2. Strukturer argumentene dine

Begynn alltid med det nest svakeste argumentet, litt for å varme opp og komme i gang. Deretter presenterer du det svakeste argumentet før du slår til med det sterkeste. Det er heller ingen tilfeldighet at det tas utgangspunkt i tre argumenter, noe som gjør det lettere å holde oversikten både for deg selv og den du snakker til  Har du flere argumenter, kan du følge samme fremgangsmåte og plassere dem i tre kategorier. 


3. Balanser historier og fakta

Når vi argumenterer induktivt trekker vi en slutning fra det enkelte til det allmenne. Et eksempel kan være noen som hevder at alle offentlige sykehjem er dårlige basert på en personlig erfaring. Slike personlige historier er selvfølgelig viktige. Dette er historier som gir viktige perspektiver, viser konsekvensene av politikken som føres og som appellerer til følelsene våre. Desto viktigere er det derfor at vi underbygger disse argumentene med i andre saks- og faktaopplysninger slik at vi appellerer både til følelsene og fornuften. 

Funker ikke dette, så kan det rett og slett være at du har møtt bedre argumenter. Og husk, det står alltid respekt av de som våger å skifte standpunkt etter innsiktsfulle debatter. 

Bruk stemmen din – godt valg!


Please follow and like us: