Denne toposen egner seg godt i jula, for den kan brukes til å forsvare de aller fleste handlinger som er litt i grenseland. Man argumenterer nemlig for en slags smitteeffekt. Man kan for eksempel si at en handling er god fordi den førte til noe godt. Dermed kan man argumentere for at det er fint å bruke mange penger på julegaver fordi det fører til at ungene blir glade, eller at det er bra å slakte griser fordi bestemor blir lykkelig når hun spiser ribbe.

Toposen kan selvfølgelig også brukes motsatt. Man kan jo argumentere for at det er ugreit å bruke mange penger på julegaver fordi ungene blir bortskjemte, eller at det er ugreit å servere gris til jul fordi kjøttproduksjon er et miljøproblem.

Akkurat denne topos belyser også noe av det som er spennende retorikken: nemlig at argumentene ikke er ufeilbarlige. Det er ingenting i veien for å argumentere for at det er ugreit å slakte gris selv om bestemor blir lykkelig, det er bare en annen måte å argumentere på.

Please follow and like us:

Dette er en av de vanskeligere toposene å oppdage. Poenget er at man går inn i selve ordbruken til motstanderen og diskuterer om de bruker eller forstår ordet rett. Aristoteles eksempel er en diskusjon om rettferdighet. Han skriver at man ikke uten videre kan kalle rettferdighet et gode, «for da måtte det som er rettferdig gjort også være et gode. Men i virkeligheten er det ikke ønskelig å bli rettferdig henrettet».

Guro Sibeko brukte denne toposen da hun tidligere i høst forklarte Tore Sagen i Radioresepsjonen hvorfor rasisme ikke er flaut. Hun skriver:

«Du skjønner, rasisme er ikke flaut. Jeg skjønner at det kan virke sånn for deg som aldri har blitt utsatt for rasisme, og som sikkert aldri har tenkt på deg selv som rasist, heller. Rasister er teite folk, så å være rasist er flaue greier. Newsflash: Rasisme er ikke noe å skamme seg over.
Vi er vokst opp i et rasistisk samfunn både du og jeg. Vi har sett for mange svarte thugs på film til å ikke være litt redde for melaninrike menn in real life, også. Vi har blitt presentert for så mange ulike hvite personligheter at vi møter hvite mennesker med en nysgjerrig åpenhet for hvilken av tusen kategorier de hører hjemme i, mens vi har veldig få båser å putte melaninrike mennesker i. Det er ikke vår feil. Det er ikke noe vi bør skamme oss for. Men det er selvsagt noe vi bør gjøre noe med.»

Ved å utfordre Sagens forståelse av rasisme som flaut, utfordrer hun ikke egentlig hva «flaut» betyr, men Sagens forståelse av rasisme. Når Sagen kaller rasisme flaut, gjør han rasisme til et uttrykk for enkeltmenneskers svake resonnementer. Sibekos poeng er at rasisme er strukturelt – problemet ligger ikke i at enkelte folk tenker teit, og dermed er det heller ikke flaut.

Please follow and like us:

Har dere hørt noen si at du bør spise vegetarmat til jul fordi kjøtt er lite miljøvennlig? Her påstår man at noe er bra, ikke fordi det er bra, men fordi det motsatte er dårlig. Det er en vanlig slutningsform, som ofte gir mening. Det er lurt å gå inn hvis du er kald ute. Med mindre det er kaldt inne også. Møter du denne typen argumentasjon om julemiddagen, men fremdeles har lyst på svin? Da kan du resonnere ut fra motsetninger tilbake: Ja, kjøtt er mindre miljøvennlig enn vegetarmat, men om quinoaen og bønnene fraktes fra nedhogde områder i Amazonas er det kanskje ikke det mest miljøvennlige valget likevel.

Please follow and like us:

Jøye meg! Det er snart desember, adventstid og julekalender. Vi har gledet oss lenge til å presentere årets retoriske julekalender.

Det er mye som skal forhandles rundt jul. Hvem skal holde tale på julebordet, hvor mye skal man bruke på julegaver, hvor skal man feire jul, hva skal man spise, var det innafor å danse så tett med kollegaen på det julebordet, hvem skal ta ansvar for pepperkakebaking, hvordan skal huset pyntes, hvem sin skyld er det egentlig at pepperkakebakinga ble lagt til dagen etter julebordet, må man bytte til julematter på badet, må man ha duk for at det skal bli fest, hvem skal ta seg fri fra jobben for å dra på grøtfest i barnehagen, når er det greit å sette på julemusikk og skal man, eller skal man ikke, servere alkohol til julemiddagen? …og mye, mye, mye, mye mer.

Fra oss, og Aristoteles, er vår adventsgave til dere en adventskalender med 28 måter å vinne julens forhandlinger på. For å overbevise trenger du argumenter. Og når du argumenterer sier du ikke bare hva du vil at noen skal gjøre eller mene, du sier også hvorfor. Tro oss, det fungerer mye bedre.

Et argument har tre hoveddeler; en påstand, et belegg og en hjemmel. Påstanden er det du forsøker overbevise noen om. For eksempel kan du påstå at du burde følge Retorikkbyråets adventskalender. Belegget er begrunnelsen for påstanden. Det er svaret på spørsmålet og henger sammen med påstanden med ordet fordi. Du burde følge Retorikkbyråets adventskalender fordi du det gjør deg klokere. Videre kommer hjemmelen. Det er en slags regel som binder påstanden og belegget sammen. Man kan for eksempel si at «du bør følge Retorikkbyråets adventskalender fordi det gjør deg klokere, og vi bør gjøre mer av det som gjør oss kloke».

Vi vet at der vanligvis bare er 24 luker i en adventskalender, men Aristoteles har definert 28 måter å argumentere på. Og siden Aristoteles kom før Jesusbarnet, begynner vi Retorikkbyråets adventskalender allerede i morgen. Følg med, så blir du kanskje litt klokere.

Please follow and like us: