Det å løfte fram konsekvensene av en handling er en vanlig utgangspunkt for å fraråde, anklage, forsvare, rose eller kritisere. Vi sier for eksempel at “du burde servere vegetarisk, julemat for det er bra for klima” eller “du burde tro på Gud og Jesus, for da kommer du til himmelen”. Vi sier “det var et godt valg av gave, for hun blei så glad for den” eller “du burde ikke ha lagt opp til to juletrefester samme dag, for det blei så hektisk”.

Aristoteles påpeker at en og samme ting godt kan ha både positive og negative konsekvenser. Han skriver:

“For eksempel kan utdannelse både medføre det negative at man blir misunnet, men også det positive at man blir vis. Altså bør man ikke søke utdannelse, for man bør ikke bli misunnet, eller man bør søke utdannelse for man bør være vis”.

Please follow and like us:

Tenk deg at tenåringen din beskylder deg for å ha ødelagt jula. I et forsøk på å forstå hva han mener (eller på å forsvare deg) begynner du å spørre hva du konkret har ødelagt. Er det julematen? Julekosen på morgenen? Julegavene? Julekakene? Julepynten?

Den retoriske logikken er at dersom det ikke er noen av enkeltdelene du ramser opp du har ødelagt, så har du heller ikke ødelagt helheten – i dette tilfellet selve jula. Tenåringens motargument kan selvfølgelig være at du ikke ramser opp de riktige delene. Han mente nemlig at du hadde ødelagt juleferien fordi du ba ham tømme oppvaskmaskinen når han faktisk hadde fri.

Please follow and like us:

Denne ligner på den vi skreiv om i går, men i motsetning til generalisering – som jo brukes til å forutse utfall et av en sak – brukes denne til å vurdere noe som allerede har skjedd. Denne toposen er så vanlig at hele rettsvesenet er bygget på den. Når en sak er opp til juridisk behandling, er det et mål å behandle like saker likt.

I en mer uformell setting kan vi tenke oss at vi diskuterer hva vi skal gjøre med lillebror som har spist hele pepperkakedeigen som lå i kjøleskapet. Dersom vi lander på en reaksjon basert på hvordan man reagerte da storebror hadde gjort det samme i forfjor, resonnerer man ut fra tidligere slutning i lignende spørsmål.

Vi kan også tenke oss at denne slutningsregelen er gjeldene når vi diskuterer gaver og gavekultur. Vi kan for eksempel tenke oss at det at tante Trude hadde pakket inn en posesuppe til hvert av tantabarna i fjor kan påvirke hva ungene til tante Trude får av deg i år.

Please follow and like us:

Å resonnere ut fra induksjon kalles også å generalisere. Kort fortalt bruker man ett eller flere eksempler til å lage slutningsregler for lignende saker. Vi kan for eksempel påstå at sjefen alltid blir blir for full på julebord fordi han ble det i fjor og året før det, eller vi kan påstå at alle unger er utålmodige på julaften fordi man har opplevd at unger er utålmodige på julaften før. 

Motargumentet til en generalisering er ofte å peke på endrede omstendigheter som kan føre til andre utfall. Vi kan for eksempel tenke oss at sjefen siden forrige julebord har gått i terapi, eller at unger i dag blir mindre utålmodige på julaften fordi de kan se på TV istedenfor å lytte juleevangeliet.

Please follow and like us:

I jula tilbringer vi mye tid med familie. I noen tilfeller såpass mye tid at opptil flere i slekta går oss på nervene. Hvorfor i all verden giftet kusina mi seg med den slasken av en mann? Hun må ha vært bevisstløs, gal eller desperat!? Hun har verken vært gal eller bevisstløs så vidt meg er bekjent, så da må hun ha vært desperat.

Å resonnere ut fra divisjon handler rett og slett om å dele opp, for så å vurdere sannsynligheten av de ulike delene. Aristoteles selv bruker følgende eksempel: Alle som bryter loven, har ett av tre motiver, enten er det det ene eller det andre eller det tredje. I dette tilfellet er to av disse utelukket, og det tredje har ikke engang anklagerne nevnt.

Please follow and like us:

Klar som et egg? Eller var det klar som en egg? De lærde strides og mye av forvirringen skyldes at egg kan vise til to ting: et egg, eller en knivsegg. På den ene siden har du de som hevder at uttrykket viser til et egg og at egget er klart til servering, eller at “klar” viser til eggehviten. På den andre siden har du de som hevder at uttrykket viser til en knivsegg, som igjen stammer fra uttrykket skarp som en knivsegg. Felles for begge sidene er at de resonnerer ut ifra ulike meninger av samme ord. 

Holder du med egg-resonnementet eller knivsegg-resonnementet? Eller har du kanskje et helt annet resonnement? Vi vil veldig gjerne høre!

Please follow and like us:

Hvordan definerer du jula? Er du en av de ivrige som har pynta både huset og treet første søndag i advent, eller tilhører du de som mener julepynten og julekosen først starter etter advent, og som pynter juletreet på lille julaften? Vi definerer jula ulikt avhengig av om vi gir den religiøst innhold, tradisjonelt innhold eller andre ting.

Mange av de mest betente politiske debattene i Norge handler om definisjonsspørsmål. I abortsaken vil noen hevde at et menneskes rett til liv starter ved unnfangelsen, mens andre mener at retten til liv først skjer på fosterstadiet. Og hva er egentlig norsk kultur? 

For nysgjerrighetens skyld, er det noen av dere som allerede har pynta juletreet?

Please follow and like us:

Denne toposen er fryktelig vanlig og fryktelig irriterende. Hvem har vel ikke stått i en “den som fisen først er var, er fisens rette far”-krangel med søsken i oppveksten? Det handler altså om å vende anklagen tilbake til den som anklager. Det er slettes ikke bare småsøsken som bruker denne strategien, til og med den amerikanske presidenten er en kløpper på denne toposen.

Donald Trump ble tidligere i høst truet med riksrett av demokratene fordi han blant annet hadde bedt Ukrainas president om en tjeneste for politisk vinning på telefonen. På bakgrunn av dette holdt Trump en pressekonferanse hvor han først kalte anklagene for “fake news”, før han hevdet at det var demokratene selv som hadde gjort det han var anklaget for og at senator Chris Murphy (demokrat) bokstavelig talt hadde truet presidenten i Ukraina.

Så hvem er egentlig fisens far i dette tilfellet? Hadde Trump brukt litt mer av pressekonferansen på å svare på anklagene, så hadde han også fremstått mer troverdig. Når han derimot unngår å svare og heller retter nokså innholdsløse anklager mot demokratene, ja da er det noe som skurrer.

Please follow and like us:

Hvis du tenker etter, er tid og rekkefølge grunnleggende for mange av resonnementene vi gjør og beslutningene vi fatter i løpet av en dag. Vi kan for eksempel la være å drikke kaffe fordi det er kvelden, droppe sjokoladen fordi det ikke er så lenge til middag eller unne oss et glass vin fordi det er julaften.

Please follow and like us:

Så står du der, da. Med juleskinka i den ene hånda og surkålen i den andre. Og tenker at du skulle ønske du i år var tøff nok til å gå for å servere den vegetariske julematen du egentlig har lyst til å lage. Enten du har diskusjonen med deg selv, eller med partner, forelder eller barn, skal du ikke se bort fra at dere alle kommer til å resonnere ut fra det som er mer eller mindre trolig. «Onkel Frans vil helt sikkert ikke spise quinoa til jul», sier du til deg selv og tenker på den Facebook-posten han nylig la ut der han skrøt av at han i alle fall IKKE hadde kjøttskam. Og du rasjonaliserer: «Det er jo mer trolig at pappa blir litt for full uten protein i magen», kan du tenke. «Og da er det mer trolig at mamma begynner å grine». Og hva med ungene, tenker du kanskje. Er det mindre trolig at de blir sittende til bords om maten er noe annet enn medisterkaker? At ungene sitter lenge tilbords julaften er vel forøvrig lite trolig uavhengig av hva som serveres.

Uansett om du skal diskutere dette med deg selv, eller om du skal overbevise noen av de andre du feirer jul sammen med, kan du velge deg de argumentene som er mer eller mindre trolig ut fra det resultatet du ønsker. Det kan jo være det er mindre trolig at bestemor må opp og spy på natta om hun ikke får fett-sjokk fra juleribba.

Please follow and like us: