GDPR – SKJØNNER DU EGENTLIG HVA DU SIGNERER?

Vi er nok ikke alene om å ha innboksen full av GDPR-relaterte informasjonsbrev i disse dager, og aldri har vi vel godkjent og signert så mange samtykke- og personvernerklæringer som det vi har gjort i løpet av den siste måneden.

Etter en rekke avsløringer om misbruk av personopplysningene våre, har vi også blitt mer interesserte i hva vi faktisk signerer på, og flere av oss har med heltemodig innsats gjort et forsøk på å lese disse tekstene med liten skrift. Å forstå disse juridisk innfløkte tekstene kan derimot by på noen utfordringer, og ofte sitter vi igjen med en opplevelse av at avsender snakker mer til seg selv  enn til oss – mottakerne.

I løpet av våren tok REMA1000 kontakt med oss for å gjøre samtykketeksten til Æ-appen mer forståelig for kundene sine. Vi digger at Rema1000 tar kundene og tekstene sine på alvor, og at de bruker ressurser på å være tydelige i kommunikasjonen. Det var også veldig gøy for oss å få spille på lag med dyktige advokater for å finne balansen mellom juridisk presisjon og forståelighet.

Vi synes flere burde gjøre som Rema 1000 – og vi hjelper dere gjerne 🙂

Please follow and like us:

Etiske produkter – etiske kommunikasjonstjenester?

I forrige uke fikk vi presentert omdømmevinnerne i 2017. Vi gratulerer Freia, som fikk prisen som årets omdømmevinner, DNB for årets klatrer, og Stormberg for stayer-prisen.

Myke verdier veier tyngst

Omdømmemålingen vurderer selskaper i sju kategorier. De tre kategoriene som folket mener er viktigst er kvalitet på produktet eller tjenesten, samfunnsansvar og etikk. De myke verdiene henger altså høyt for forbrukerne, og vi forventer at selskaper opptrer ansvarlig mot mennesker og miljø.

Bærekraftige produkter

Felles for mange av selskapene som er representert på målingen er at de selger produkter. Sjokoladeprodusenten Freia forsøker (ironisk nok) å begrense sukkerinntaket til folk ved å tilby nye og sunnere produkter, som for eksempel nye kvikk lunsj mørk, eller å tilby mindre forpakninger slik at folk ikke spiser for mye. Stormberg er kjent for å rekruttere 25 prosent av arbeidstokken fra folk som har stått utenfor arbeidslivet. I tillegg har de produksjon i Kina, og jobber kontinuerlig for å sikre at arbeiderne der jobber under gode forhold og med god lønn.

Det kan være lettere å vurdere selskaper som leverer produkter, men hva med oss som leverer kommunikasjonstjenester. Hvordan kan vi sikre at tjenestene vi leverer er bærekraftige og ikke bare til det beste for kunden, men også for samfunnet?

Etisk kommunikasjon

For oss har dette vært viktig helt fra starten av. Da vi etablerte Retorikkbyrået var det mye negativ omtale av kommunikasjonsbransjen. Det var avisartikler om folk som gikk fra stortinget til lukrative stillinger i PR-bransjen, saker der kommunikasjonsbransjen var leid inn for å tildekke heller enn å avdekke. På bakgrunn av dette satte vi oss noen mål for arbeidet vårt:

  • Våre tjenester skal styrke demokratiet

Våre tjenester skal sikre forståelse og styrke dialogen mellom det offentlige og publikum, mellom organisasjoner, og mellom folk og organisasjoner.

  • Åpenhet og ærlighet

Vi skal tørre å utfordre kundene våre om å være åpne, og oppfordre til å dokumentere påstander de kommer med.

Språk er makt. Derfor er det viktig at vi som lever av å selge kommunikasjonstjenester er bevisst dette, og at vi jobber under tydelige etiske retningslinjer. Det betyr også at vi må ha guts nok til å tenke langsiktig, og i noen tilfeller på bekostning av kortsiktig inntjening. Og det er det verdt!

Please follow and like us:

Retorikkbyrået i Universitas!

I dagens Universitas kan du lese mer om oss som har tatt steget fra Blindern til gründerlivet. Vi synes det er veldig stas å dele våre erfaringer med de dyktige folka i Startuplab og Angst Bar. Les hele artikkelen på Universitas sine nettsider: http://universitas.no/kultur/63569/angst-grunderens-rad-ikke-ta-imot-rad-pa-vors

Please follow and like us:

Når våre språklige konkurranser blir farlige

Etter vårt syn, er det ikke språksystemet i seg selv som er mest spennende. Vi er opptatt av hvordan språket brukes av mennesker, og hva det brukes til. Språket er det eneste verktøyet vi har til å forsøke å se verden på samme måte som andre, og til å få folk til å se verden på samme måte som oss. Vi bruker språket til å krangle med, le med, forklare med og utforske med. Vi bruker språket til å stille spørsmål til verden og til oss selv, og vi bruker språket til å prøve å besvare disse spørsmålene.

Når vi bruker språket sosialt, er det ikke bare ordene som får betydning, men også formen. Valg av ord, tonefall og diskursmarkører definerer oss innenfor eller utenfor ulike fellesskap. Vi knytter mye av identiteten vår til språket vårt, og vi tolker andres identitet ut fra språket de bruker.

Språk er skapende

Det er gøy å jobbe med språk fordi språket er skapende. Vi skaper oss selv og andres inntrykk av oss gjennom hva vi velger å snakke om, på hvilken måte og på hvilke tidspunkt. Unger leker med dette hele tiden – etterhvert som de vokser, får nye venner, nye perspektiver, endrer barns språk seg radikalt. Noen ganger er det grenseløst irriterende – når de for eksempel i perioder utforsker spørsmålsformen og spør ”Hvorfor det?” uansett hva du sier. Andre ganger er det ustyrtelig morsomt – når de for eksempel i perioder finner på nye ord som ”ståbåt” (vann-scooter) og nye fraser som ”jobb koselig” (kos deg på jobben).

Fordi språket vårt er en så viktig del av identiteten vår, brukes det også kompetitivt. På den ene siden bruker vi språket til å vinne diskusjoner. Vi sabler ned motstanderens argumenter med hardtslående motargumenter. På den andre siden bruker vi språket til å fremstå som …. modigst eller best eller mest kreativ eller klokest eller morsomst eller mest gæren eller mest politisk korrekt eller minst politisk korrekt eller ærligst eller snillest eller …. vi kunne fortsatt. Problemet er når konkurransene vi deltar språklig i, blir farlige eller slemme eller lite konstruktive.

Problematiske konkurranser

Et aktuelt eksempel på problematiske språkkonkurranser, er Mannegruppa Ottars hets av Lan Marie Nguyen Berg (https://www.nrk.no/norge/miljopartiet-dei-grone-moter-facebook-om-netthets-1.13895196). Kommentarene er uttrykk for ubehagelige holdninger. Samtidig er det som om holdningene brer seg utover og blir mer ubehagelige etterhvert som de får leve sine liv i kommentarfeltene. Grensen flyttes i det kommentatorene kjemper om siste ord, dagens kommentar, d
en beste ”vitsen”.

Språket flytter horisonten vår

Et annet aktuelt eksempel er Aftenpostens grusomme reportasje om operasjon Dark Room i dagens A-Magasin (https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/l1zaQM/Dette-er-de-norske-nettovergriperne). Grensene flyttes i det overgriperne forsøker å overgå hverandres fantasier, og skaper med det rom og marked for de mest avskyelige handlinger.

De språklige konkurransene vi deltar i, skaper samfunnet vårt. De flytter horisonten vår – de lar oss se verden på en måte vi ikke har sett den før. Noen ganger skaper det stor kunst, effektiv politikk, innsikt og sylskarp journalistikk. Andre ganger får det oss til å glemme verden utenfor. Vi blir så opptatt av konkurransen at vi glemmer at vi skriver om ekte mennesker med ekte følelser og kropper og liv og rettigheter.

Please follow and like us:

Om å kalle en spade for en spade

I forrige uke stormet det igjen rundt Sylvi Listhaug da hun kategoriserte mennesker som forgriper seg på barn som monstre. ”Jeg kaller en spade for en spade”, svarte hun på kritikken, og sier med det at hun kaller ting ved dets rette navn.

I et samfunnsperspektiv er det å kalle mennesker som forgriper seg på barn for monstre problematisk av tre grunner, skriver Siri Søftestad. For det første kan det være vanskelig for overgrepsofrene å kjenne igjen overgriperen i beskrivelsen (overgrep skjer i ulikt omfang i ulike relasjoner, også i relasjoner som i utgangspunktet er kjærlige). For det andre blir det vanskelig for samfunnet og kjenne igjen overgripere hvis man tror at overgripere alltid oppfører seg monstrøst og ser ut som monstre (de gjør ikke det, de tilhører alle kjønn, aldre og samfunnslag). Det kan føre til at vi i mindre grad tror på hva barn forteller. For det tredje er noen overgripere barn.

Listhaugs og Søftestads argumentasjon er bemerkelsesverdig forskjellige. Søftestad appellerer til fornuften vår når hun skriver at et menneske som forgriper seg mot barn faktisk ikke er et monster, og belegger påstanden både i det vi vet om hvem som faktisk er overgripere og overgrepsutsattes ofte komplekse følelser overfor overgrepspersonen. Dette er logos-argumentasjon.

Listhaug, på sin side, argumenterer med det vi retorikken kaller et innholdsmessig topos. Uttrykket ”å kalle en spade for en spade” er nærmest som et ordtak å regne. Vi kan kalle det en kulturell locus communes – et uttrykk for en holdning i tidsånden om at språket vårt har blitt så politisk korrekt og så elitistisk at det tildekker virkeligheten. Når Listhaug hevder at hun ”kaller en spade for en spade”, driver hun både med patos-appell og etos-appell. På den ene siden appellerer hun til vår følelse av det monstrøse i å forgripe seg på barn – og overfører monstrøsiteten til menneskene ved å kalle dem monstre (patos-appell). På den andre siden appellerer hun til vårt inntrykk av henne selv som personen som ved sin ærlighet evner ”å sette skapet på plass”  (ikke så langt unna etosen en viss president over dammen etterstreber). Det hun derimot ikke gjør, er å argumentere for at mennesker som forgriper seg på barn faktisk er monstre.

Please follow and like us:

VI LÅNER UT VÅR FLINKE HEGE!

Fram til sommeren er den dyktige kollegaen vår, Hege, på utlån til NAV. Med den unike kompetansen sin skal hun bidra til å heve klarspråkarbeidet der. Selv om det blir litt mindre liv og latter på kontoret, er vi veldig stolte av det viktige arbeidet Hege skal gjøre framover.

Lykke til – NAV er skikkelig heldig!

Please follow and like us:
,

Hvordan står det til med ditt digitale håndtrykk?

Tenk deg at du er i et selskap eller på en messe og skal presentere deg selv eller virksomheten din. Du er bevisst på kroppsholdningen, håndtrykket og ikke minst språket og ønsker å gjøre et godt inntrykk på de du møter. Vi er ofte bevisst på språket vårt i sosiale  sammenhenger når målet er gjøre et godt inntrykk på samtalepartneren, bygge gode relasjoner og kanskje få henne til å kjøpe idéen, produktene eller tjenestene våre. Men, hvordan står det egentlig til med vår digitale kroppsholdning og håndtrykk?

I vår digitale hverdag foregår det meste av kommunikasjonen med det offentlige, organisasjoner og bedrifter gjennom tekster i ulike kanaler. Det er gjennom tekster at folk og institusjon møtes, og det er gjennom tekstene at du virkelig har muligheten til bygge gode og langsiktige relasjoner. Gode tekster er tekster som overbeviser, skaper tillit og får oss til å engasjere oss eller kjøpe et produkt. Et slapt digitalt håndtrykk gir like dårlig inntrykk som et slapt fysisk håndtrykk i en sosial setting. Så derfor:

  • Sett mottaker i sentrum – hvem skriver du til?
  • Analyser mottakers behov – er det samsvar mellom det du forteller og mottakerens behov?
  • Hvilket inntrykk etterlater teksten av deg? Sørg for at teksten gjenspeiler det du eller bedriften ønsker å være, og at verdier og visjon gjennomsyrer teksten. Slik framstår kommunikasjonen mer enhetlig og konsistent – og mer overbevisende!
Please follow and like us:

MED ØNSKER OM EN GOD JUL, OG RETORISK DANNELSE!

Logos viser til tanke og tale, og er det som kjennetegner mennesket og det som hever mennesket opp over dyrestadiet. Vi avslutter vår retoriske julekalender med pomp og prakt og et sitat fra Isokrates, en av de mest innflytelsesrike retorikerne i antikken. I en tale til ungdommer kommer han med følgende råd:

”Hvis du elsker kunnskap, vil du bli rik på kunnskap. Det du har lært må du øve på så det sitter trygt; det du ikke har lært må du prøve å tilegne deg. For det å høre en nyttig tanke og ikke feste seg over den, er like ille som å få et tilbud om en fin vennegave og ikke ta den imot. Bruk den fritiden livet unner deg til å utvikle et godt øre for logoi. Det å ha hørt mye klokt, er bedre enn å ha tjent mange penger. For rikdom kan fort gå tapt, mens det andre holder seg alltid. Visdommen er det eneste av alt vi eier som er udødelig.”

Vi ønsker alle våre følgere en riktig god jul, og fortsatt retorisk dannelse!

 

 

 

Please follow and like us:

MED KUNNSKAP OM SAKEN OG EVNEN TIL Å LYTTE, VINNER DU DISKUSJONEN! 

Retorikk handler ikke bare om å snakke, du må også lytte. Det kan være fristende å bruke motpartens taletid på planlegge motargumenter, men da ender det fort med at dere snakker forbi hverandre. Når vi lytter til motpartens argumenter kan vi ta utgangspunkt i disse når vi presenterer våre egne. På denne måten får vi også mer kunnskap om saken, og den med mest kunnskap er som regel den som vinner diskusjonen. 

RETORISK BATTLE FOR HELE FAMILIEN
Finn en sak eller et tema du er engasjert i, eller vil lære mer om, og som det strides om innad i familien eller i vennegjengen. Kanskje er det formueskatten dere vil til livs, eller hvordan vi bør skattlegge multinasjonale selskaper. Eller kanskje dere ønsker å argumentere for eller i mot oljeboring i Lofoten. Gi dere litt tid til å undersøke og sette dere inn i emnet.

Etter å ha satt dere inn i saken på hver deres kant så er dere klare for å møtes til duell. Dere får fem minutter hver til å presentere og argumentere for deres ulike synspunkter. Aller morsomst blir det dersom dere får venner og familie til å være publikum og kåre en vinner.

Kunnskap er makt – god battle!

 

 

Please follow and like us:

TRUSLER OG OVERTALELSE VS. OVERBEVISNING

Det er forskjell på å overtale noen til å skifte standpunkt og det å overbevise. Når vi overbeviser noen om noe er det fordi argumentene våre beviser noe for motparten som videre får han eller henne til å skifte standpunkt. Når vi overtaler noen får vi dem til å skifte standpunkt uten å appellere til fornuften, men til følelsene. Da skifter de ikke standpunkt på grunn av en indre overbevisning, men kanskje heller av ytre faktorer.

Sjelden ser vi så eksplisitte forsøk på overtalelse som vi har gjort denne uken. Donald Trump anerkjente tidligere denne måneden Jerusalem som Israels hovedstad. I går kveld skulle FNs hovedforsamling stemme over forslaget om å flytte USAs ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem. Dagen før avstemningen uttalte Trump at ”de tar hundrevis av millioner dollar og til og med milliarder av dollar, og så stemmer de mot oss. Vel, vi holder øye med stemmegivningen. La dem stemme mot oss. Vi kommer til å spare mye. Vi bryr oss ikke.”

Trump truer altså FNs medlemsland med at de må gjøre som han sier, hvis ikke vil det få økonomiske konsekvenser. Han spiller aktivt på frykt. De rasjonelle argumentene er fraværende. Denne taktikken fungerte ikke, og et overveldende flertall stemte mot USA i denne saken. Heldigvis.

https://www.aftenposten.no/verden/i/7lK2W3/USA-gikk-pa-massivt-nederlag-i-FNs-generalforsamling

Please follow and like us: