LOGOS – OM SAKEN

Hvordan kan du presentere saken på en overbevisende måte? Logos, sammen med etos og patos, er det som utgjør de tre bevismidlene i retorikken. Logos handler om rasjonell appell – om det å male troverdige virkelighetsbilder.

På den ene siden handler logos om hvilke temaer vi inkluderer og hvilke detaljer vi er nødt til å gjøre eksplisitte. Hvilke eksempler, beskrivelser og perspektiver får saken din til å framstå fornuftig?

På den andre siden handler logos om språklige strategier og argumentasjonsstrukturer. Gjør vi oss best forstått hvis vi beskriver systemet eller hvis vi forklarer prosessen? Og responderer publikum best på årsak-virkning-argumentasjon eller hvis vi argumenterer mer normativt?

I den amerikanske valgkampen tidligere i år ble Hillary Clinton kritisert for å legge for mye vekt på logos, og for lite på seg selv (etos) i sine taler. Dette resulterte i at hun ble oppfattet som distansert og mindre autentisk enn motstanderen, Donald Trump.

 

Please follow and like us:

ETOS – TALERENS TROVERDIGHET

I retorikken står de tre bevismidlene helt sentralt – etos, patos og logos. Etos handler om talerens troverdighet, patos om å vekke publikums følelser og logos om saken. Disse tre er uløselig knyttet til hverandre og alle tre er viktige når man skal overbevise et publikum.

Troverdighet er noe vi får. Vi kan oppfatte oss selv som kompetente eksperter som handler i god tro og med god vilje så mye vi vil, men det hjelper lite hvis folk ikke oppfatter det samme. Å bygge etos handler om å få folk til å forstå at du er dyktig, dydig og redelig – det handler om omdømme. 

Det er imidlertid sjeldent at noen blir overbevist hvis du ramser opp alle dine gode sider. Etos kan for eksempel påvirkes av hva vi har på oss, hvor presise vi er eller hvordan vi håndterer tekniske problemer mens vi holder foredrag.

Organisasjoner og selskaper er også avhengige av å være troverdige og ha et godt omdømme. Hvert år kåres det også en omdømmevinner. I år, som i de to foregående årene, var det Finn.no som kunne skilte seg som den bedriften i Norge med best omdømme. Nedenfor kan du lese mer om hvilke bedrifter som scorer høyest og lavest i Norge.

 

Please follow and like us:

RETORIKK OG STIL: SE SPONHEIM SOM OBAMA!

Retorikk er mottakerorientert. Det innebærer at du må tilpasse argumentene, de retoriske virkemidlene, språket og stilen til det publikummet du ønsker å overbevise. Ulike publikumsgrupper krever ulike tilpasninger.

Har du noen gang tenkt over hvordan den amerikanske politiske talestilen skiller seg fra den norske? Tidligere president Barack Obama er kjent for å være en dyktig taler, men hvordan ville egentlig hans språklige stil fungert i en norsk kontekst? 

Videoen du kan se under ble laget for snart ti år siden som et eksperiment på nettopp dette. Se og bedøm selv!

Please follow and like us:

SLIK NØYTRALISERER DU MOTSTANDERENS ARGUMENTER

Prokatalépse er et retorisk grep som er gull verdt i enhver diskusjon. Det krever litt kunnskap om motstridende argumenter, for her er det om å gjøre å komme disse i forkjøpet. Da er det viktig å ha innsikt i hvilke argumenter motstanderen din vil presentere.

La oss si at du og vennene dine diskuterer julemat og hva som mer eller mindre etisk å spise. Du vet at flere i vennegjengen foretrekker å holde seg unna kjøttprodukter på grunn av forholdene mange av dyrene lever under. Du selv, som spiser pinnekjøtt, forsøker å komme disse folka i forkjøpet ved å si: ”Men er det slik at det ikke finnes produsenter som er opptatt av dyrevelferd, og at vi derfor ikke har mulighet til å velge kjøtt som er produsert forsvarlig?”

Eller kanskje du ønsker å forsvare ditt eget pinnekjøttinntak: ”Er det slik at sauene er mest inne i fjøset? Eller er de ute og beiter i det fri i sommerhalvåret?”. Motparten vil da måtte starte sin tur og sitt argument med: ”Jo, men..”, og dermed havne litt på defensiven. Det er selvfølgelig ikke gitt at du vinner diskusjonen, men du har iallfall lært deg å nøytralisere argumentet gjennom prokatalépse!

 

Please follow and like us:

RETORIKK, ETIKK OG VÅR TIDS SOFISTER!

I Aftenposten i går kunne vi lese om FrP-politikeren, Karin Woldseth, som skal ha drevet lobbyvirksomhet for diktaturet i Aserbajdsjan. Diktaturet har bevisst rekruttert lobbyister fra Europarådets parlamentarikerforsamling for å dempe sin kritikk mot regimet. Lobbyistene har blitt honorert med ti tusen kroner per dag for denne typen arbeid.

Woldseth nekter å svare på hvem hun har representert som lobbyist. Som eneste norske politiker stemte hun også for å stoppe en rapport om politiske fanger. Når hun konfronteres med dette sier hun at hun aldri tok standpunkt til den saken fordi hun var opptatt av en annen sak, og derfor stemte hun etter anbefaling fra andre. 

Retorikk kan være mer eller mindre etisk. Den kan brukes til å avsløre eller tildekke. Hos Platon og Aristoteles var det nær forbindelse mellom etikk og retorikk, hvor formålet hele tiden måtte være å bidra til økt visdom. De var også sterkt kritisk til sofistene, som var en gruppe som tok betalt for å overtale massene.

Saken om Woldseth illustrerer på mange måter konflikten mellom filosofene og sofistene. Den er et eksempel på uredelig maktbruk. Vi må kunne forvente at folk er åpne om hvem de snakker på vegne av, og vi må kunne forvente at de samme folka gjør seg opp sin mening om en sak på bakgrunn av kunnskap, og ikke penger.

Please follow and like us:

Slik skriver du en tale!

Julen er tiden for selskap, og med selskap følger ofte taler. Retorikken skiller mellom tre talesjangre. Forensiske taler er anklage- eller forsvarstaler. Disse passer bedre i en rettssak enn på et julebord. Deliberative handler om hvilke valg vi bør gjøre for framtiden. Disse egner seg bedre i styremøter eller i politikken enn i et juleselskap. Epideiktiske taler handler om å gi ros eller kritikk. I juleselskaper er det gjerne den rosende talen som slår best an – enten man roser maten, kollegene, gavene eller verten.

Mange gruer seg både til å skrive og holde taler, og for å hjelpe deg ønsker vi å guide deg gjennom de fem retoriske arbeidsfasene for taleskriving.

#1 INVENTIO – den første arbeidsfasen

Først må du finne ut hva du skal snakke om. I inventio-fasen er målet å finne ut hva talens hovedtema skal være, og hvilke elementer som kan være med på å bygge opp under dette hovedtemaet. Noen talesjangre har ganske faste innholdsmomenter. Takk for maten-talen, for eksempel, bør ha ett takk for maten-element, men også en takk til vertskapet og en hyllest til kokken(e). Andre talesjangre, slik som kvinnenes tale, har mindre faste sjangernormer.

I tillegg til å identifisere de faste sjangernormene, bruker man inventiofasen til å velge ut støtteinnhold. Kan det for eksempel passe med en anekdote, et dikt eller en vits? Passer det seg å benytte anledningen til å hylle en bestemt person eller oppfordre til juleånd og medmenneskelighet? Et triks for å velge ut godt innhold til en tale, er å se for seg publikum. Har du et lite publikum der alle kjenner alle, kan du tillate deg å fortelle mer private anekdoter enn hvis du har et stort publikum der mange ikke kjenner hverandre godt. Vet du at du skal snakke til et publikum som allerede har lyttet til mange taler og som kanskje er godt nede i juleølet, kan det lønne seg å ta hensyn til at publikums tålmodighet med talere kanskje snart er slutt.

Når du er ferdig med inventio-fasen, sitter du ideelt sett igjen med en liste eller et tankekart over temaer og innholdselementer du skal snakke om. Da er du klar for dispositio, og det får du vite mer om i morgen.

#2 DISPOSITIO – den andre arbeidsfasen

Når du sitter der med listen over temaer og innholdselementer, er det på tide og disponere dem.. Mulighetene for hva som kan fungere er nesten uendelige, men det finnes noen måter å disponere på som nesten aldri fungerer.

  1. Ikke si det morsomste først! En god vits blir best hvis man bygger opp til den. Dessuten risikerer man at resten av talen virker kjedelig sammenlignet med den gode vitsen. (En god anektote, derimot, kan ofte være en glimrende åpning)
  2. Ikke lag en punktliste! En god tale skal føles som en enhet og overgangene fra innholdselement til innholdselement skal føles naturlige. Hvis det er vanskelig å lage naturlige overganger, kan den naturlige overgangen være å påpeke unaturligheten i overgangen.
  3. Ikke gjør talen for intern! Husk på hele publikumet når du forbereder talen, ikke bare dem du har kjent lengst.
  4. Ikke lag en flat tale! Alt trenger ikke å være like spennende, morsomt eller tåredryppende. Sørg for å sette stemningen i åpningen, bygge sakte opp mot et høydepunkt så det blir mer og mer spennende eller morsomt, og avslutt gjerne med det tåredryppende eller juleåndske. (Ekstratips: alle elsker kontraster)
  5. Ikke begynn talen flere ganger! Finn ut om du blir introdusert eller om du må introdusere deg selv, slik at du passer på å skrive en eventuell introduksjon inn i talen.
  6. Ikke avslutt talen flere ganger! Ingenting er så slitsomt for publikum som å fortsette å lytte til en tale de trodde var slutt.

Når disposisjonen er på plass, er det på tide å jobbe med formuleringene.

#3 ELOCUTIO – den tredje arbeidsfasen

Når du har valgt ut og disponert innholdselementene er det på tide å finpusse språket. Nå er det på tide å skrive talen inn i et word-dokument eller et annet egnet hjelpemiddel og finpusse åpningen, overgangene og avslutningen. Først kan det være lurt å bestemme seg for om det passer å snakke i et hverdagslig språk, et poetisk språk, et formelt eller en mellomting. Hva som er best, er både avhengig av situasjonen, publikum og hva du som taler føler deg komfortabel med. Når du har bestemt deg for talestil, kan du begynne å jobbe med konkrete formuleringer. Husk at det å lese en tekst eller noe helt annet enn å lytte til en tekst. Det å gjenta formelementer, er for eksempel mye mindre kleint og mye mer virkningsfullt i en tale du lytter til enn i en tale du leser. Det motsatte gjelder for presisjonsnivå og nyanser; et høyt presisjonsnivå med mange nyanser kan gjøre kjempeinntrykk i en skriftlig tekst, men kan føles som tung tåke i en tale.

Når du har formulert talen, kan det være lurt å lese den høyt for deg selv. Prøv å legge merke til rytmen i teksten og spør deg selv om det er noe som bør omformuleres. Legg merke til steder der det du har skrevet er vanskelig å si og spør deg selv om du kan si det med andre ord eller på en annen måte. Kjenn etter om det er formuleringer du liker spesielt godt og se om du kan gjenbruke dem eller fremheve dem.

Når talen er formulert, er det på tide å lære seg den.

#4 MEMORIA – den fjerde arbeidsfasen

Det å lese opp en tale er noe annet enn å holde en tale. Hvis du leser opp talen din ordrett fra et ark, skaper du avstand til publikum og gir inntrykk av å være uforberedt eller usikker. En god taler har kontakt med publikum, både med blikket og med rytmen i talen. Memoria-fasen handler ikke nødvendigvis om å pugge talen, du må gjerne ha en huskelapp, men å lære talen godt nok til å kunne lytte til publikums respons og ta en pause når de ler. I tillegg har memoria-fasen et kroppslig element. Hvor skal du gjøre av kroppen din mens du taler? Skal du holde hendene i ro, eller trenger du dem til å gestikulere med? Hvor mye og hvor stort skal du eventuelt gestikulere? Skal du bevege deg fram og tilbake på scenen eller skal du stå i ro? Har du håndholdt mikrofon? Hvor skal du eventuelt gjøre av huskelappene dine?

Memoriafasen handler om å bli så kjent med talen at den blir en del av deg selv. En måte å gjøre det på, er å øve mange nok ganger. En annen måte å gjøre det på, er å bruke ulike husketeknikker, for eksempel visualisering. (For å lære om visualisering kan du for eksempel se denne fine videoen av Oddbjørn By:https://www.youtube.com/watch?v=zzxmIhz0zkQ )

Når talen har blitt en del av deg, er det bare framføringen som står igjen.

#5 ACTIO – den femte arbeidsfasen

I retorikken er ikke arbeidet med talen over før talen er holdt. Nå er egentlig alt på plass, så nå gjelder å innkassere lønn for strevet. Bare pass på at du ikke kaster bort alt det gode grunnarbeidet.

  1. Ikke drikk deg til mot!
  2. Ta deg fem minutter før talen til å huske det du har lært.
  3. Finn roen i kroppen og i hodet.
  4. Pass på at du ikke er tørst og at tunga er klar til å tale.
  5. Pass på at du ikke snakker for fort. (Hvis du er bekymret for å snakke for lenge, få en venn til å gi deg et diskret tegn når du burde begynne å nærme deg slutten)
  6. Stol på talen du har jobbet med, ikke begynn å endre den underveis.
  7. Ikke drep talen ved spørre alle hva de syntes eller påpeke alle dens mangler når du får velfortjent skryt.

Lykke til!

Please follow and like us:

Ethopoiia

Dette retoriske grepet går på å karakterisere en person ved å innføre han som talende, enten i form av en enetale eller i dialogform og brukes om enhver beskrivelse av en persons gode eller dårlige åndelige eller moralske egenskaper. Det er nettopp dette grepet NOAS tar i bruk i sin kampanje: ”Gratulerer med dagen”, hvor det er staten Norge og de påstått rådende moralske holdningene rundt asylsøkere som blir personifisert og karakterisert.

Fra logos til patos

NOAS personifiserer staten, og setter argumentene for å returnere asylsøkere i en bursdagstale-kontekst. Dette bidrar til en kraftfull dreining fra logos til patos, og slik argumenterer de for at returnering av asylsøkere ikke bare handler om tall og penger, men om mennesker og følelser.

Her kan du se Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tønne i en av kampanjefilmene.

Please follow and like us:

Styrk din etos – innrøm feil!

Det er kanskje ikke noe som sitter så langt inne som det å innrømme at vi har tatt feil. Samtidig er det et sunnhetstegn når vi tør å gjøre det. Å forandre standpunkt viser at man er villig til å lytte til omgivelsene, og til et samfunn i konstant endring. Det er et tegn på intelligent liv.

Politikere er kjente for å vri seg unna når de blir konfrontert med endring av standpunkt. I aftenposten sist fredag innrømmer derimot Kulturminister Linda Hofstad Helleland at hun tok feil om den omstridte fedrekvoten. Selv om det kan føles som et personlig nederlag å innrømme å ha tatt feil kan det likevel styrke din etos, altså din troverdighet, fordi det viser at du setter saken over deg selv.

Please follow and like us:

Hersketeknikk: Usynliggjøring

Har du opplevd at folk snakker over hodet ditt på jobben? Kanskje er det en klikk på arbeidsplassen som bevisst prøver å fryse deg ut ved å usynliggjøre deg?  Eller har du opplevd at noen har lansert din idé som sin egen? I så fall har du blitt utsatt for hersketeknikken som går på å marginalisere og usynliggjøre. Kanskje blir det gjort fordi du er ”ung og uerfaren” eller ”gammel og utdatert”.

Uansett årsak, den eneste medisinen mot denne typen hersketeknikker å bryte stillheten. Fortell dem hvordan det oppleves for deg, og du har makt til å bryte mønsteret. Husk at stillhet bare bevarer konflikt.

Please follow and like us:

Hersketeknikk: latterliggjøring

Har du opplevd at noen, i en opphetet diskusjon, har sagt: ”Du er så søt når du er sint”? Eller kanskje du kan huske å ha sagt det selv? Denne typen utsagn er en velkjent og velbrukt hersketeknikk som går på å latterliggjøre motparten. Dette brukes selvfølgelig bevisst, men også ubevisst. Den beste måten å forsvare seg mot denne typen hersketeknikker er derfor å gjøre dem oppmerksom på hva de akkurat gjorde!

Visste du forresten at hersketeknikker er et fenomen som oppstod med den norske psykologen og filosofen, Ingjald Nilssen? Han beskrev ni typer hersketeknikker, som i senere tid har blitt redusert til fem gjennom sosialpsykologen Berit Ås sitt arbeid.

Please follow and like us: