Retorikk handler ikke bare om å snakke, du må også lytte. Det kan være fristende å bruke motpartens taletid på planlegge motargumenter, men da ender det fort med at dere snakker forbi hverandre. Når vi lytter til motpartens argumenter kan vi ta utgangspunkt i disse når vi presenterer våre egne. På denne måten får vi også mer kunnskap om saken, og den med mest kunnskap er som regel den som vinner diskusjonen. 

RETORISK BATTLE FOR HELE FAMILIEN
Finn en sak eller et tema du er engasjert i, eller vil lære mer om, og som det strides om innad i familien eller i vennegjengen. Kanskje er det formueskatten dere vil til livs, eller hvordan vi bør skattlegge multinasjonale selskaper. Eller kanskje dere ønsker å argumentere for eller i mot oljeboring i Lofoten. Gi dere litt tid til å undersøke og sette dere inn i emnet.

Etter å ha satt dere inn i saken på hver deres kant så er dere klare for å møtes til duell. Dere får fem minutter hver til å presentere og argumentere for deres ulike synspunkter. Aller morsomst blir det dersom dere får venner og familie til å være publikum og kåre en vinner.

Kunnskap er makt – god battle!

 

 

Please follow and like us:

Det er forskjell på å overtale noen til å skifte standpunkt og det å overbevise. Når vi overbeviser noen om noe er det fordi argumentene våre beviser noe for motparten som videre får han eller henne til å skifte standpunkt. Når vi overtaler noen får vi dem til å skifte standpunkt uten å appellere til fornuften, men til følelsene. Da skifter de ikke standpunkt på grunn av en indre overbevisning, men kanskje heller av ytre faktorer.

Sjelden ser vi så eksplisitte forsøk på overtalelse som vi har gjort denne uken. Donald Trump anerkjente tidligere denne måneden Jerusalem som Israels hovedstad. I går kveld skulle FNs hovedforsamling stemme over forslaget om å flytte USAs ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem. Dagen før avstemningen uttalte Trump at ”de tar hundrevis av millioner dollar og til og med milliarder av dollar, og så stemmer de mot oss. Vel, vi holder øye med stemmegivningen. La dem stemme mot oss. Vi kommer til å spare mye. Vi bryr oss ikke.”

Trump truer altså FNs medlemsland med at de må gjøre som han sier, hvis ikke vil det få økonomiske konsekvenser. Han spiller aktivt på frykt. De rasjonelle argumentene er fraværende. Denne taktikken fungerte ikke, og et overveldende flertall stemte mot USA i denne saken. Heldigvis.

https://www.aftenposten.no/verden/i/7lK2W3/USA-gikk-pa-massivt-nederlag-i-FNs-generalforsamling

Please follow and like us:

Hva er det passende å si? Det høres kanskje gammeldags ut, men vi kommer likevel ikke unna det passende og det høvelige når vi snakker om overbevisende språk.

Å treffe aptum er en balanseøvelse. Vi må ta hensyn til hva vi snakker om, hvem vi snakker med, hvor mye tid vi har til rådighet, hvilket publikum vi snakker til og hva vi skal oppnå sammen – vi må se an hele situasjonen.

I hverdagen kan vi kodene så godt at vi stort sett ikke merker at de språklige valgene vi har tatt fungerer. Ofte er det når vi bommer på aptum at vi merker det best. Og her kan Siv Jensens berømte “Morna Jens”, statuere et eksempel.

Noe av det mest fascinerende er likevel at det å bryte kodene på riktig måte (og på riktig tidspunkt) kan bidra til at du treffer ekstra godt. Det å være politisk ukorrekt kan for eksempel gjøre deg ekstra overbevisende, hvis “det er på sin plass”.

 

Please follow and like us:

Humor kan løse opp stemningen i hvilken som helst opphetet diskusjon. Med humor, og spesielt selvironi, kan vi gjøre oss selv og argumentene våre mer spiselig for motstanderen. Når vi bruker ironi kan vi vise at vi er så trygge på vår sak at vi kan tillate oss å bruke motstanderens språk uten at vi risikerer å bli misforstått. Humor vekker engasjement i publikum og er derfor en viktig patos-appell, men brukt riktig kan det også styrke vårt etos.

I norsk politikk er Knut Arild Hareide kjent for å bruke en god dose humor og selvironi i debatter. Som partileder for et kristenkonservativt parti har nok det bidratt til at partiet framstår som mindre konservativt, iallfall i partileder-duellen som du kan se under 

https://www.nrk.no/norge/siv-jensen-fikk-latterkrampe-av-hareides-kommentar-1.12504298

Please follow and like us:

Språklig utsmykning har alltid hatt en stor plass i retorikken. Et estetisk godt språk er med på å styrke tekstens evne til å overbevise. I retorikken bruker vi troper der vi bytter ut ord med noe som ligner. Metaforen er den mest kjente, og kanskje også den viktigste. Figurer bruker vi når omformer flere ord eller hele setninger.

Per Fugelli var fram til sin død aktiv i samfunnsdebatten, og en mester i å uttrykke seg gjennom bruken av metaforer. Sitater som ”Vern om flokken din” og ”Kroppen er et klassesamfunn. Her er aristokratiske og proletære organer. Ryggen er simpel. Hjertet er adelig”, er bare noen eksempler på hvordan han tar i bruk disse. 

Når vi bruker metaforer gir vi publikum mulighet til å visualisere det vi snakker om, og dermed blir budskapet mer slagkraftig.

 

Please follow and like us:

Du trenger ikke finne opp kruttet hver gang du du lurer på hvordan du skal presentere et argument for å få fram poenget ditt. Aristoteles har nemlig gjort det for deg – for 2500 år siden. I toposlæren beskriver han en rekke mulige argumentasjonsstrukturer, altså mulige måter å presentere saken din på. Dette kan for eksempel være å uttrykke motsetninger, gode og dårlige følger av samme ting, årsak/virkning og konsekvenser, for å nevne noen.

La oss si at vi skal argumentere for å ta med oss matpakke på jobb. Da er det selvfølgelig viktig å trekke fram alt det positive. Hvor kan vi så trekke positive argumenter fra? Vi kan for eksempel si noe om økonomi, og hevde at matpakker er billigere enn å kjøpe mat i kantina. Kanskje kan vi også si noe om tradisjon. Vi kan si at det er tidsbesparende å ikke bruke lunsjpausen på å kjøpe mat. Vi kan nok si at vi har mer kontroll på hva vi får i oss, og at vi blir mindre utsatt for alle fristelsene når vi utsultet står i betalingskø og stirrer på sjokoladene. Kanskje kan vi også si at det er mer miljøvennlig, fordi vi bruker mat vi allerede har hjemme og ikke benytter oss av et storkjøkken som ender med å kaste masse overflødig mat. Kanskje kan vi snakke om mattrygghet.

Sannsynligvis velger vi ikke å snakke om alt dette, og kanskje finner vi andre glimrende argumenter som passer. Alle disse mulighetene kalles topos. Både når vi forbereder oss til en debatt eller en diskskusjon, og når vi forfatter en tekst, kan det lønne seg å gå på toposjakt. På den måten får vi en oversikt over hva vi kan si, og kan dermed ta et informert valg om hva vi velger å si.

 

Please follow and like us:

Hvordan blir de tre bevismidlene brukt i en politisk debatt? I denne videosnutten kan du se hvordan Hillary Clinton og Donald Trump tar i bruk bevismidlene. Spol fram til 3.40, og lær mer om bevismidler i aksjon!
https://www.youtube.com/watch?v=wMuyBOeSQVs&feature=share

Please follow and like us:

Svett, småforbannet og stresset setter du deg på en overfylt trikk eller buss, og det er så vidt du får plass til alle julegavene du har sanket på dagens handlerunde. Du kikker deg litt rundt og ser plakater hengende rundt omkring på bussen. Bilder av barn på en flyktningleir i Syria ser bedende på deg. Du tar opp telefonen og donerer et beløp, og med ett får du litt bedre samvittighet. Kjenner du deg igjen? I så fall har du opplevd kraften av patos, som sammen med etos og logos utgjør de tre bevismidlene i retorikken. 

Patos handler om hva du skaper hos mottakerne. Hva du vil skape, er avhengig av situasjonen. I en takketale vil du kanskje få publikum til kjenne på den samme takknemligheten som du selv føler. I en kronikk er målet mer sannsynlig å vekke engasjement i leseren. Eller som i situasjonen beskrevet ovenfor, hvor målet er at vi skal handle ved å gi penger til en veldedig organisasjon.

Der logos appellerer til fornuften, appellerer patos til følelser. Fornuft og følelser henger sammen, men det er ofte avgjørende å sette følelser i sving for at vi skal engasjere oss og faktisk handle.

 

Please follow and like us:

Hvordan kan du presentere saken på en overbevisende måte? Logos, sammen med etos og patos, er det som utgjør de tre bevismidlene i retorikken. Logos handler om rasjonell appell – om det å male troverdige virkelighetsbilder.

På den ene siden handler logos om hvilke temaer vi inkluderer og hvilke detaljer vi er nødt til å gjøre eksplisitte. Hvilke eksempler, beskrivelser og perspektiver får saken din til å framstå fornuftig?

På den andre siden handler logos om språklige strategier og argumentasjonsstrukturer. Gjør vi oss best forstått hvis vi beskriver systemet eller hvis vi forklarer prosessen? Og responderer publikum best på årsak-virkning-argumentasjon eller hvis vi argumenterer mer normativt?

I den amerikanske valgkampen tidligere i år ble Hillary Clinton kritisert for å legge for mye vekt på logos, og for lite på seg selv (etos) i sine taler. Dette resulterte i at hun ble oppfattet som distansert og mindre autentisk enn motstanderen, Donald Trump.

 

Please follow and like us:

I retorikken står de tre bevismidlene helt sentralt – etos, patos og logos. Etos handler om talerens troverdighet, patos om å vekke publikums følelser og logos om saken. Disse tre er uløselig knyttet til hverandre og alle tre er viktige når man skal overbevise et publikum.

Troverdighet er noe vi får. Vi kan oppfatte oss selv som kompetente eksperter som handler i god tro og med god vilje så mye vi vil, men det hjelper lite hvis folk ikke oppfatter det samme. Å bygge etos handler om å få folk til å forstå at du er dyktig, dydig og redelig – det handler om omdømme. 

Det er imidlertid sjeldent at noen blir overbevist hvis du ramser opp alle dine gode sider. Etos kan for eksempel påvirkes av hva vi har på oss, hvor presise vi er eller hvordan vi håndterer tekniske problemer mens vi holder foredrag.

Organisasjoner og selskaper er også avhengige av å være troverdige og ha et godt omdømme. Hvert år kåres det også en omdømmevinner. I år, som i de to foregående årene, var det Finn.no som kunne skilte seg som den bedriften i Norge med best omdømme. Nedenfor kan du lese mer om hvilke bedrifter som scorer høyest og lavest i Norge.

 

Please follow and like us: