Sjelden ser vi så eksplisitte forsøk på overtalelse som vi har gjort denne uken. Donald Trump anerkjente tidligere denne måneden Jerusalem som Israels hovedstad. I går kveld skulle FNs hovedforsamling stemme over forslaget om å flytte USAs ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem. Dagen før avstemningen uttalte Trump at ”de tar hundrevis av millioner dollar og til og med milliarder av dollar, og så stemmer de mot oss. Vel, vi holder øye med stemmegivningen. La dem stemme mot oss. Vi kommer til å spare mye. Vi bryr oss ikke.”

Trump truer altså FNs medlemsland med at de må gjøre som han sier, hvis ikke vil det få økonomiske konsekvenser. Han spiller aktivt på frykt. De rasjonelle argumentene er fraværende. Denne taktikken fungerte ikke, og et overveldende flertall stemte mot USA i denne saken. Heldigvis.

https://www.aftenposten.no/verden/i/7lK2W3/USA-gikk-pa-massivt-nederlag-i-FNs-generalforsamling

La oss si at vi skal argumentere for å ta med oss matpakke på jobb. Da er det selvfølgelig viktig å trekke fram alt det positive. Hvor kan vi så trekke positive argumenter fra? Vi kan for eksempel si noe om økonomi, og hevde at matpakker er billigere enn å kjøpe mat i kantina. Kanskje kan vi også si noe om tradisjon. Vi kan si at det er tidsbesparende å ikke bruke lunsjpausen på å kjøpe mat. Vi kan nok si at vi har mer kontroll på hva vi får i oss, og at vi blir mindre utsatt for alle fristelsene når vi utsultet står i betalingskø og stirrer på sjokoladene. Kanskje kan vi også si at det er mer miljøvennlig, fordi vi bruker mat vi allerede har hjemme og ikke benytter oss av et storkjøkken som ender med å kaste masse overflødig mat. Kanskje kan vi snakke om mattrygghet.

Sannsynligvis velger vi ikke å snakke om alt dette, og kanskje finner vi andre glimrende argumenter som passer. Alle disse mulighetene kalles topos. Både når vi forbereder oss til en debatt eller en diskskusjon, og når vi forfatter en tekst, kan det lønne seg å gå på toposjakt. På den måten får vi en oversikt over hva vi kan si, og kan dermed ta et informert valg om hva vi velger å si.

Patos handler om hva du skaper hos mottakerne. Hva du vil skape, er avhengig av situasjonen. I en takketale vil du kanskje få publikum til kjenne på den samme takknemligheten som du selv føler. I en kronikk er målet mer sannsynlig å vekke engasjement i leseren. Eller som i situasjonen beskrevet ovenfor, hvor målet er at vi skal handle ved å gi penger til en veldedig organisasjon.

Der logos appellerer til fornuften, appellerer patos til følelser. Fornuft og følelser henger sammen, men det er ofte avgjørende å sette følelser i sving for at vi skal engasjere oss og faktisk handle.