Dette er en av de vanskeligere toposene å oppdage. Poenget er at man går inn i selve ordbruken til motstanderen og diskuterer om de bruker eller forstår ordet rett. Aristoteles eksempel er en diskusjon om rettferdighet. Han skriver at man ikke uten videre kan kalle rettferdighet et gode, «for da måtte det som er rettferdig gjort også være et gode. Men i virkeligheten er det ikke ønskelig å bli rettferdig henrettet».

Guro Sibeko brukte denne toposen da hun tidligere i høst forklarte Tore Sagen i Radioresepsjonen hvorfor rasisme ikke er flaut. Hun skriver:

«Du skjønner, rasisme er ikke flaut. Jeg skjønner at det kan virke sånn for deg som aldri har blitt utsatt for rasisme, og som sikkert aldri har tenkt på deg selv som rasist, heller. Rasister er teite folk, så å være rasist er flaue greier. Newsflash: Rasisme er ikke noe å skamme seg over.
Vi er vokst opp i et rasistisk samfunn både du og jeg. Vi har sett for mange svarte thugs på film til å ikke være litt redde for melaninrike menn in real life, også. Vi har blitt presentert for så mange ulike hvite personligheter at vi møter hvite mennesker med en nysgjerrig åpenhet for hvilken av tusen kategorier de hører hjemme i, mens vi har veldig få båser å putte melaninrike mennesker i. Det er ikke vår feil. Det er ikke noe vi bør skamme oss for. Men det er selvsagt noe vi bør gjøre noe med.»

Ved å utfordre Sagens forståelse av rasisme som flaut, utfordrer hun ikke egentlig hva «flaut» betyr, men Sagens forståelse av rasisme. Når Sagen kaller rasisme flaut, gjør han rasisme til et uttrykk for enkeltmenneskers svake resonnementer. Sibekos poeng er at rasisme er strukturelt – problemet ligger ikke i at enkelte folk tenker teit, og dermed er det heller ikke flaut.

Please follow and like us:
0 replies

Leave a Reply

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *