LUKE 2. SANNSYNLIGHET OG TROVERDIGHET

Veronica, Per, Kristin eller Lars. Hvem snakker sant? Hvordan skiller vi mellom løgner og sannheter? Hvem har den mest sannsynlige sannheten, og hva om sannheten er usannsynlig. Det er denne typen spørsmål som reiser seg i forensisk retorikk, altså når vi snakker om fortiden. Typiske eksempler på forensisk retorikk er forsvarstalen(e) – og høyst aktuell nå som siste episode av Gåten Orderud ruller over skjermene.

Det finnes ingen tekniske bevis som knytter de fire mistenkte til åstedet, derfor blir det ord mot ord. Fire historier skal veies opp mot hverandre for å vurdere hva som er mest sannsynlig, og ikke minst hvem som er den mest troverdige avsenderen. Fra et retorisk perspektiv er dette utrolig spennende. For retorikk handler ikke kun om hva vi velger å si, men i aller høyeste grad hvordan vi sier det. Sannheten blir dermed et filosofisk spørsmål, hvor den som snakker sant kan ende opp med svarteper fordi deres versjon framstår mindre sannsynlig, eller at de framstår mindre troverdig.

Både Veronica og Kristin fikk 21-års fengsel i første runde. I ankesaken ble dermed Kristins versjon av hva som skjedde oppfattet som mer troverdig, og hun endte opp med 16-års fengsel. Forsvaret til Kirkemo forteller at de trente mye på hvordan hun kunne framstå mer troverdig både i rettsalen hvor de jobbet aktivt med kroppsspråket og stemmen, men også  i pressen.

Kanskje er det Kirkemo som forteller sannheten, eller så ligger den gjemt i en mindre sannsynlig historie.

Please follow and like us:
0 replies

Leave a Reply

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *