Kåre Willoch er en av mine yndlingsretorikere. Han er en av de veldig få som kan endre standpunkt i all offentlighet uten å miste ansikt. Han er rolig og han er snedig. Han tar seg god tid, snakker sakte og bygger resonnementene sine sten for sten. Jeg skjønner hvor han vil før han kommer dit, og slik kommer vi oss liksom dit han vil i fellesskap. Tenk om man bare kunne studert Kåre Willoch – hans gester, hans måte å si ting på – og blitt like god som ham.

Men jeg er ikke Kåre Willoch. Han er mann, han har vært statsminister, han har regjert i det offentlige ordskiftet siden før jeg ble født. Når Kåre Willoch åpner munnen, tier rommet i ærefrykt. Han er en super star. Hvis jeg skulle prøvd meg på hans lavmælte lunhet, ville det ikke gitt meg autoritet. Det ville gjort meg usynlig – eller, det ville understreket usynligheten min. For at jeg skal bli hørt, må jeg ta hardere i. Når Kåre Willoch ytrer seg har han allerede status som relevant – når jeg ytrer meg, må jeg bevise min relevans underveis.

 

Det finnes ikke universelle regler for hva som er god retorikk. Hva som fungerer, er nært knytta til hvem du er. Til hvilken posisjon du har, hvilken formell status du har, hvilken historie du har, hvilken kropp du har.

Det betyr ikke at det finnes bare en måte å være ung, kvinnelig retoriker i den norske offentligheten på. Eller eldre, mannlig retoriker, for den sakens skyld. Det er mange måter å være ung, kvinnelig retoriker på, men felles for dem er at de på en eller annen måte må ta hensyn til at det er nettopp det man er.

God retorikk må på en eller annen måte stemme med forventningene til den kategorien du tilhører. Samtidig, for å ikke forsvinne i skogen av dyktige talere, for virkelig å gjøre inntrykk, må man bryte akkurat nok med normene til at man synes. Men pass på, det er viktig å ikke bryte så kraftig med normene at man blir uspiselig.

God retorikk er i aller høyeste grad personlig. På samme måte som man kan snakke om stilsikkerhet i klesveien, kan man snakke om retorisk stilsikkerhet. Det å finne sin retoriske stil, krever øvelse. Når du først har funnet den, blir du til gjengjeld tryggere i verden og en mer treffsikker taler.

Slik finner du din retoriske stil:

  1. Se deg selv!

Hvem er du? Hvor gammel er du? Hvilken utdanning og bakgrunn har du? Hvor er du fra? Hvor vil du? Hvilke kulturelle, faglige, politiske og sosiale felleskap tilhører du? Hvilke merkelapper ville du satt på deg selv?

  1. Se de rundt deg!

Hvem er du du vil at skal lytte til deg? Hvor gamle er de? Hvilke utdanninger og bakgrunner har de? Hvor er de fra? Hvor vil de? Hvilke kulturelle, faglige, politiske og sosiale felleskap tilhører de? Hvilke merkelapper ville du satt på dem? Hvilke merkelapper ville de satt på deg?

  1. Skap kontraster!

Hvilke forventninger er det viktig at du bryter med for at du skal bli lyttet til? Og hvordan kan du bryte med dem på en minneverdig og tillitsvekkende måte?

 

Blir du nysgjerrig på din egen retoriske stil? Ta kontakt med oss for en prat om personlig veiledning!

 

Ida Seljeseth
Retoriker

ida@retorikkbyraet.no

Please follow and like us: