Tenk deg at tenåringen din beskylder deg for å ha ødelagt jula. I et forsøk på å forstå hva han mener (eller på å forsvare deg) begynner du å spørre hva du konkret har ødelagt. Er det julematen? Julekosen på morgenen? Julegavene? Julekakene? Julepynten?

Den retoriske logikken er at dersom det ikke er noen av enkeltdelene du ramser opp du har ødelagt, så har du heller ikke ødelagt helheten – i dette tilfellet selve jula. Tenåringens motargument kan selvfølgelig være at du ikke ramser opp de riktige delene. Han mente nemlig at du hadde ødelagt juleferien fordi du ba ham tømme oppvaskmaskinen når han faktisk hadde fri.

Please follow and like us: